Ringkolltoppen

Jeg har for en stund siden gitt opp håpet om å komme 100 ganger til Ringkolltoppen i løpet av 2007. Orienteringssatsingen kom, for mange veldig skuffende, i første rekke dette året. Jeg fikk relativt tidlig problemer med knær og andre kroppsdeler som ikke likte bratte bakker. Så lenge det var snø, og jeg kunne ake på rumpeakebrett ned igjen, gikk det fint, men så fort snøen blei borte var det vanskelig å opprettholde en hyppighet på 1,923 turer i uka. Ettersom målet var så langt unna som det var da jeg gikk inni i august, og helsa har vært som den har vært, har det ikke blitt aktuelt med noen stunt-uker for å komme "à jour" med planen. Da prosjektet ble startet for snart et år siden så jeg for meg oktober og november der nesten halvparten av turene kunne gjøres. Mange tvilte på at jeg ville klare å gjennomføre en slik plan, og det var kanskje ikke så rart. Til tross for årets nederlag er jeg ikke i tvil om at det kan og skal/bør gjennomføres en gang i fremtiden, kanskje ikke Ringkollen, men en annen krevende og vakker fjelltopp.

Grunnen til at jeg plutselig kom til å tenke på dette var fordi jeg leste om Jos (altså Forseth Indgaard)planer om å løpe 78 ganger til Skjøtingsstu. Dette er selvfølgelig et ganske veikt prosjekt i forhold til 100*Ringkolltoppen, men kanskje kan det gjennomføres! Det blir spennende å følge med.

Jeg regner med å sette et hårete og grisete, med kvadratrottegn, brøker og potenser oppe og nede, nyttårsforsett også for 2008. Det skal ha noe med trening og gjøre, og det skal være vanskelig. Time will show..

Om Jo 78*Skjøtingsstu kan du lese mer omm på >>Jos blogg.

Lungestatus

Jeg har i store deler av sesongen 2007 slitt med hosting og diffuse lungesmerter. Etter høstens JEC har disse plagene blitt verre. Jeg er igang med et opplegg med masse blodprøver, pusteprøver, kuldetest (løpe fort og puste kald luft?) og sånt. Jeg håper dette blir bra så fort som mulig så jeg kan begynne å trene ordentlig igjen. Det at lungene ikke er helt tip top gjør at jeg kan trene mye annet rart hvor jeg ikke puster så veldig mye over lang tid, som for eksempel styrke. Jeg kommer til å bli veldig sterk hvis jeg ikke blir frisk fort, men hvis jeg blir frisk kommer jeg til å bli rask. Med tanke på VM 2010 må jeg da bli sterk litt etterpå. Derfor gjør det ikke noe at jeg blir sterk nå, så kan jeg bruke 2009 på å bli rask!

Lungestatusen er altså ikke så bra, har ikke vært så dårlig som det er nå siden jeg lå med lungevondt og feber. Dr. Feelgood på Humana sa at jeg ikke var sjuk, og det er jo bra, så da gjelder det bare å finne ut hvorfor ikke lungene fungerer helt som de skal. Hadde forresten utmerket lungekapastitet, "på høyde med Oddvar Brå og de gutta der"! "... nå gjelder det bare at vi får utnyttet det". - smart!

Sees til våren

Æ kan bake

Siden det er lenge siden NM og sist gang det ble postet en nyhet på torgeirnorbech.blogspot.com er det på tide med en oppsummering:

• Løp NM-natt og det gikk greit.


• Løp 25-manna og det gikk greit. 23. plass, all time high for Tyrving.


• Løp JEC. Gjorde et greit løp på stafetten.


• Så på Blodslitet. Har aldri vært så sliten etter et løp før!


• Var hos legen, det gikk også greit.*


• Stort sett en fin høst

* Hun nikket litt og skrev en hel masse på PC'n sin. Så pustet jeg hardt noen ganger inn i en blåsesak, men det så ikke ut til å funke helt. Jeg fikk et ark som skulle være henvisning til røntgen, fiks ferdig, men det var bare tull. Jeg ringte en dame på telefon som spurte om det var akutt. - Nei, sa jeg, jeg har fått henvisning, skal bare ha en time, jeg. Det virket ikke helt som hun skjønte hva jeg sa, så jeg prøvde igjen: - Jeg skal bestille en time jeg, røntgen. Så kviknet hun til og sa at jeg måtte sende inn det arket jeg hadde fått av legen min, legen min som hadde vurdert saken og ordnet en henvisning for meg, for at en lege der skulle vurdere henvisningen. Etter at enda en lege sikkert skal vurdere den førstes vurdering av min leges henvisning får jeg kanskje en time, hvis jeg ikke dør av fedme grunnet for lite mosjon innen den tid.

Fin oppsummering av høsten, nå står vintern for tur.

NM-uka

Da var plutselig NM på Hedmarken over. Klarte ikke akkurat å komme i den formen jeg ønsket, men fikk stort sett de resultatene jeg hadde håpet på allikevel. Terrenget ble som forventet o-teknisk krevende, og da er det kjedelig å ikke klare å orientere ordentlig. Føler nesten at jeg må dra en tur tilbake til NM-terrengene og bevise for meg selv at jeg kan orientere ordentlig og skikkelig, og ikke lete etter poster som jeg gjorde mye av på mellomdistansen. Fysisk gikk det fort og gæli, så det ordna seg.

Tyrving viste at vi er blant norges beste klubber. Tar 5 medaljer og 5 (ca?) topp 10-plasseringer i juniorklassen, på toppen av det hele vinner vi herrestafetten. Jeg var med på laget og gjorde en god etappe. Veldig surt å få en strafferunde, men sånn kan det gikk. Kan ikke si annet enn at det var utrolig kult å håndhilse og gratulere KOK og BSK, med Holger Hott (KOK, verdensmester 2006) og Anders Nordberg (VM-bronse i år) på vei fram. I lomma mi lå da en telefon hvor bakgrunnsbildet var (og fortsatt er) nettopp Holger Hott!! Bra opplevelse.

Klubbmesterskap

På torsdag var det klubbmesterskap for Tyrving. 4,1 km i Veritasskogen var vanskelig nok til at det ble noen bommer. Var i bra slag mot slutten og slo Bjørn med nesten ett minutt. Klubbmester! Prestisje og ress til meg. Det er kult å være beste jr. på sprint i en klubb som tok alle medaljer for herrer junior i KM (AOOK). Har også vært på bra NM-samling i helgen. Nu er jeg meget klar. Tyrving er på vei til å bli norges beste juniorklubb, noe vi skal bevise på NM og ikke minst jrNMstafett! 
Blir utrolig kult på NM med alle de gode prestasjonene, det fete terrenget og tighte konkurranser. 

Æ glær mæ!

HL

På søndag løp jeg H16-løypa i Hovedløpet. Med litt lite søvn, forsovelse og mye trasking var jeg redd for å ikke klare å slå tiden til Jo Indgaard. Så ut som et sterkt løp der han hadde slått Ivar Lundanes med hele 2.34. Jeg visste at det var ordentlig Asker-skau og at det skulle bli både tungt og vanskelig.

Satte avgårde i et bra tempo. Kjente jeg var litt kjei og det spruta ikke akkurat lyng idet jeg satte kursen mot 3. post. Olav slipsa et stykke. Så ut som gutten jogga, noe som var litt irriterende siden jeg hadde fått blodsmak og syre for en stund siden. Fikk løst opp litt i nedoverbakkene før første langstrekk og merket at motet var på vei tilbake. Dro en rett-på-variant, tapte mye på utførelsen. Neste langstrekk bar også preg av dårlig utførelse. Veldig tung avslutning, ble knust på oppover-strekket til 13. post. Til slutt slo jeg Jo med litt over 3 minutter. Hurra:)

JWOC Australia

Nå er jeg hjemme etter noen lange flyturer og en del bilkjøring. Min kjære familie mente at jeg ikke hadde fått nok, så ble derfor frivillig tvunget med på en svipptur til Lillehammer. 4 timer fra eller til etter over 30 timers reise er kanskje ikke så farlig, tenkte de. Men skal si jeg var sliten.

Selve jr.VM gikk veldig bra for min del. Vant sølv på stafetten og kapret en podieplass (6.) på langdistansen. På mellom (10.) og sprint (25.) fikk jeg også til gode løp. Jeg er glad for at jeg endelig er best på langdistanse igjen:) Ukene før avreise var preget av sykdom og lite trening. Hadde min første høyøkt etter testløpene en liten uke før første konkurranse. Var veldig spent på hvordan det ville gå. Hadde fin fart, veldig god kontroll og så en slange! Altså en perfekt start på en lang serie høyøkter. Etter det fulgte en stafettøkt der jeg var langt fremme store deler av løypa. Gikk i feil gafling på sistepost (som faktisk var gafla), og tapte en del plasseringer, men tilbakemeldingene jeg fikk var bra:) På mellom kvalik begynte jeg å kjenne kjøret. Manglet et siste gir i bakkene på mellom finale og på stafetten var jeg så godt som sluttkjørt i mål. Nå blir det noe gode dager med hvile, en del sykling og masse deilig orientering på 5dagars i Sverige.

Terrenget i Australia er kult! Det er vanskelig teknisk både løps- og orienteringsmessig. Jeg har vært i o-Mekka og det er ingen tvil om hvor jeg vender o-nesa når jeg ber kvelds-o-bønnen.

Turen ble enda bedre av at jeg var flink til å orientere. Hadde ingen bommer over 1 minutt i Australia, og det er kult! Én bom var kanskje 59,5 sekunder, og det var en utrolg irriterende bom i en veldig vanskelig skråli, veldig sliten, andre økta på kart, ingen tidtaking og nettopp sett et kenguruskjelett (skummelt). Utenom den kan jeg med sikkerhet si at jeg ikke har noen, og jeg kommer sikkert aldri til å få det heller. Tror ikke det gjelder for noe annet land jeg har orientert i, og hvertfall ikke som jeg har hatt så mange økter i. Perfekt.

JVM Lang

Hviledag

Sitter i trappa utenfor resepsjonen og lukter på dagens middag. Kjennes lovende ut. Så nettopp at jeg har kapret en 4. plass på GBRs topp10-liste! Det er ikke verst. Shakira runger over laptop-høytalerne til Østerrikern i sofaen ved siden av meg, en hund prøver å komme seg inn i spisesalen og en Latvier bannet nettopp: Åh Krist! Kult..

snakkes

Down Under

Jeg er i Dubbo! Klokken er 19.09, snart middag. I morgen er det sprint, det blir kult! Vi skal løpe rundt i en Zoo. Snakkes!

JWOC

Om et lite døgn drar jeg til Australia.

Om de har nett "down under" kommer det nok noe greier om hvordan vi har det.

Jeg er norsk..

.. og det skulle bare mangle!

Resultat:
Norge
Du er norsk! Glad i tradisjoner og vintersport, og ganske så sunn av deg.
13.62% har falt innenfor denne kategorien.

.. karta fra Tunhovd var ikke så lett å fikse. Får håpe det blir no RouteGadget ut av det.

Ta >>testen

Testlauf

.. kjørte halve turen på felgen i dag, men i går fikk jeg endelig løpt sikkert og raskt igjen. Det var digg. Karta kommer.

Forever young...

.. I wanna be, forever young.

Pinesløp v.2

Helgen ble kalas! Utrolig fint å løpe langturer på Sjusjøen. Om man vil kan man løpe langt, men hvorfor gidde, når det tar lang tid å løpe kort om man tar myra.

Pinseløpene gikk både tungt og lett. På lørdag løp jeg heller langt og lenge istedenfor å løpe sprint. På søndag gikk det utrolig fort i skogen, men hodet hang ikke helt med. I dag gikk også beina bra. Var veldig pigg på start. Startet bra med at jeg la kartet mot sør og tok av til venstre istedenfor til høyre. Fant det fort ut (et par meter innover), men stresset og fikk en bom. Gikk fort og rent en periode. Bommet så igjen. Har hatt litt vondt i halsen en periode, og begynte nå å føle meg dårlig. Prøvde å kjøre på, men fikk enda en bom kort etter den første. Tråkket over et par ganger, spydde opp litt vann fra drikkepost og følte meg elendig. Tok til "vettet" og jogget inn fra 11, for da var ikke orientering gøy lenger.

Nå sitter jeg og mekar med en løype på Skjerpåsen. Etter en liten pause blir den sikket løpt. Skal bli kult å bevise for seg selv at o-teknisk vanskelige problemer er lette!

Pinseløp

Pinseløp på Løten blir kalas. Be there! Vippet lenge mellom Ultralang og Pinseløp. Løp Ultralang i fjor og det var kult. Følte egentlig det ble mye reising for å løpe et løp som igjen krever mye hvile. Orker ikke så mye hvile, blir så sliten.

Så det blir Pinseløp og masse deilig trening som man får overskudd av! For et genialt konsept. Håper Heggis har huska ei varm trøye..

NM Sprint

På tirsdag smalt jeg til med ny pers på kuper'n! Da hadde jeg en saftig langtur fra gårsdagen i beina. La opp samme taktikk og tusla rundt på Ringkollen en god stund på fredag.

I kvalifiseringen var ikke beina pigge. En vanskelig skogsprint gjorde allikevel sitt til at jeg vant Heat A, med god margin. Husket godt sprinten i Horten hvor jeg ble nummer 2 på kvalik'en og seinere løp inn til en 29.plass. Hadde som mål å forbedre NM Sprint-plasseringen jeg hadde fra før, noe jeg følte skulle gå. La i vei i bra tempo. Bortsett fra en liten bom på 5.post og noe sikk-sakk-preg på enkelte strekk klarte jeg å holde et bra trøkk. Stive bein på sisteturen, men veldig fornøyd med gjennomføringen av løpet, og at det ble bronse på en ikke sprudlende fysisk da er veldig kult!

hurra

NOM

Fine testløp, dro nedover med en god følelse.

Sprint: Rufsete teknisk, fin gjennomkjøring.
Stafett: Fin stemning. Kult å løpe på et så godt lag. Meget fornøyd med egen innsats og med gode løp av de to andre ble det gull!
Mellom: Følt meg litt småshabby de siste dagene, vurderte å stå over mellom for å satse alt på langdistansen. Tenkte at formen kunne bli dårligere neste dag uansett, så løp mellom. En god teknisk gjennomført mellomdistanse, første individuelle podieplassering (6.).
Lang: Formen hadde ikke blitt noe bedre, men la ut med gass og friskt mot. Etter noen gode strekk, som gikk saktere enn jeg trodde, gikk jeg på en liten smell. Kom meg, løp fint, og gikk på en ny smell. I sommerfuglen var det kjemping for hver meter, og da den var ferdig skjønte jeg at dette ikke gikk så veldig bra. 1 min bom, 7 min bak, 20. plass.

Men jeg kom hjem og var glad. Bra!

3 retters

Inspirert av Jarvis' tirsdags-3-retters spant jeg rundt og disket opp noe selv.

Torgeirs tirsdags-3-retters

*MENY*

Starter

Yoghurt fra Rimi Haug

Hue

Skive med honning, ukjent opprinnelse

Slutter

En pære fra Ica Maxi

Drikke: Husets te

10MILA

For en stund siden gikk 10Mila av stabelen. Det hele ble som før avgjort midt på natten, dypt inne i en svensk skog. Jeg hadde gledet meg til denne stafetten siden Blodslitet og var glad da den store helgen endelig hadde kommet. En fortelling fra turen følger. Den ble lang som en god vår.

Turen gikk først til Sandvika hvor jeg skulle hoppe på Tyrving-bussen. Etter litt løs prat og gode råd trillet vi avgårde. Vi gjorde et par stopp på veien og jeg fikk fort erfare hva tider som 17.30 betyr (altså 17.45 eller noe sånt). ALLE har igrunn lyst til å være sist inn på bussen, og det kan jo bli litt vanskelig. Vel fremme i Eskilstuna fant vi og hotellet ut at det ikke var noen ledige rom til oss, så vi rullet videre til neste hotell. Her var det ledig og vi sovnet straks. Neste morgen stod ungdommene opp veldig tidlig for å dra til samlingsplass. Vi andre stod ikke opp så veldig tidlig og spiste frokost ganske langsomt. Etter frokost dro vi samme vei som ungdommene. I Tyrvingteltet var det allerede god TIO-stemning.

Da det begynte å bli kvällen ankom vi igjen samlingsplass, etter å ha tatt en tupplur på hotellet. Det hadde begynt å skumre og meldepostguttas hvisking lurte rett rundt hjørnet. Selv begynte jeg å føle meg rett ut sagt over middels nervøs. Det skulle være en snau kilometer med "gæmping" frem til startpunktet, og jeg hadde Jukolas blodsmak-etter-200-meter friskt i minnet, og snart i munnen igjen. Løpet gikk noe sånn som det her:

- Dama sier opp et dikt som gjør hele feltet dritnervøse. Står i første rekke og ser frem mot et jækla utløp. Plutselig smeller det og folk presser på fra alle kanter. Løper som om satan var bak oss og holder i kartet så hardt jeg kan. Syra og blodsmaken er sterk idet kartet blir brettet opp. Titter litt på de første strekkene men må jobbe for å ikke havne langt bak i rekka. Ut i skogen gir folk gass.
- Raser som kjent ut i skauen. Kommer mellom to store rekker, noe som funker dritbra. Går greit i første, greit i andre og greit i tredje. Ser at jeg er langt fremme ut på jordet til 4. Det kjøres fortsatt friskt.
- Inn i skogen mot 5. deler folk seg. Er ganske tynt med rygger så kompasset må gjøre jobben. Går rett i, mange bommer. Inn til runding ser jeg teten, men merker at kroppen er sliten.
- Rett etter runding var det en gaflingspost som bare jeg og en annen i gruppa hadde. Jeg ble litt usikker midt på strekket, tok med meg usikkerheten innover mot posten og gjorde en liten miss. Merket at jeg var først på min gafling, men så et langt tog fra den andre et stykke foran.
- Körte hårdt en god stund etter dette. Folk begynte å bli slitne og gikk i gæern gafling. Slikt blir det avansement av. Lå langt fremme mot en gaflingspost før drikke. Folk snakket om 154. 124 var det ingen snakk om. Jeg tok fort hintet og dro mot venstre til min gaflingspost, 124. Ut på veien var det ingen foran og ingen ved siden. Bak kom det en 154-gjeng og en annen gjeng som hadde blitt med dit.
- Innover i skogen etter drikke regnet jeg med å bli tatt igjen. Istedenfor ble det stillere og stillere bakom meg. Om ikke preget av stundens alvor (og stillhet!) gjorde jeg en liten krok på den neste posten. Ut fra den så jeg en gjeng fra høyre komme inn. Kom til TV-posten og følte at jeg var først. Evig. Kjørte videre på mot neste. Mistet igjen kontrollen midt på strekket. Denne gangen roet jeg ned og tok meg raskt inn. Først på posten, men mot neste post kom det et stort gäng fra venstre. Jaja, sånn kan det gikk.
- Så at det nå bare var en liten sløyfe igjen. Hang jeg med inn nå kunne det allikevel bli ganske bra, tenkte jeg. Hadde bra kontroll og fortsatte orienteringen jeg hadde kommet inn i som ensam der fremme. Skulle over brua, noe jeg ikke så på som skummelt. Etter en god stund så jeg opp fra føttene og skjønte at brua var SVÆR. Halvveis, kom igjen!
- Gikk i en fei nedover og holdt farta utover myrene. Hadde stenkontroll hele veien og tok posten som nummer to i gjengen. Neste gikk like fint, fulgte tempoet godt, men merket at folk begynte å føle på gassen. Hadde en liten luke sammen med en kar i svart trøye mot 4. siste. Fikk en liten sving og plutselig var det kamp for å stemple. Var allikevel tidlig ute, la meg på et tilfeldig hjul og forventet frisk kjøring. Merket fort usikkerheten i feltet og dro avgårde på egenhånd. Oj, ingen følger. Jaja, sånn skal det da allikevel gå, å drite seg ut 3 poster før mål. Var redd for at jeg gjorde noe mildt sagt over mellomdumt og turte ikke slippe feltet helt. Ble dratt veldig langt mot høyre, hva skjer nå? Folk ville enda lenger til høyre. Ble til at jeg la meg på kursen, tok meg inn på en sti og kjørte rakt på. Var først alene. BSK (eks FSK) kom opp i ryggen halvveis på strekket, litt foran også. Inn mot posten var det to lykter bak meg, det gikk ikke fort. Jeg tok den, så at de andre kom etter, la meg på kurs, kjørte mot neste. Oj så mørkt det er, og så lite folk. Var gøy med knivingen, og plutselig var de borte. Det gikk opp for meg at jeg sannsynligvis var først. Naturligvis ble jeg dritredd, men følte jeg hadde en bra sjanse. 2. siste var ikke særlig vanskelig. Gjennom, sti, bort, og så så man posten fra stien. Ingen folk i skogen. Sistepost var en utfordring og jeg var litt usikker. Mye lys, mye nerver, mye lyd, men ikke så mye tanker. Gikk rett på, sakket litt på farten, rett i posten. Tenkte egentlig at noen sikkert hadde stukket av før brua. Ser etterpå at mange gjorde en reell miss mot 3. siste. Hører lett "a'a det är Tyrving" idet jeg stempler på sistepost. "Å jækli, var det første lag?! Tyrving?". Starter på oppløpet og folk roper. Ord hadde ikke plass i huet, bare en syk følelse, en følelse man bare får etter å ha løpt fra de andre og det plutselig er drøyt mange folk som ser akkurat på deg. Det er evig.. tror ikke jeg frøys på ryggen, selv om jeg var svett. Så meg ikke bakover, sjekket kartet: "har jeg virkelig vært innom alle postene?". Stempler i mål og får bekreftet at jeg er først. Følte jeg hadde en bra dag i skogen og tenkte at det var dritfett at Tyrving og Bjørn skulle legge først ut på 2. etappe. Det tenkte jeg, og tenkte at det sikkert var litt skummelt, men fy fan så kult!

Etter skifting og spising får jeg en liten beskjed om at Bjørn går respektløst til verks og gjør luka om til et lite gap. Tyrving er ensam, 44 sekunder før alle andre! Han var vel ikke helt fornøyd med de 19 han hadde fått. Bjørn ass.. gærning.

Resten av lagkompisene, Bole, Espen, Henning, Vegard, Ove, Furu, Sverre og Patrick (på en måte i riktig rekkefølge), løp bra og laget endte i landet rundt 85. Min første Topp-100:)

TIOmila

Blir sikkert litt rart å løpe 12 km i lysløype, men kult blir det nok også! TIO i år blir spesielt. Jeg skal for første gang løpe en stor stafett for Tyrving, og jeg vil gjerne gjøre et godt inntrykk. Etter litt småshabby hoderegning blir dette min 7. TIOmila. En for L/F Hønefoss, en for Konnerud, en for Eiker, en for Heming, to for Ringerike OL og vårens for IL Tyrving. Altså 6 forskjellige klubber! Tyrving sitter nå med en utrolig ressurs, i meg. Hva vet vel Tyrving om L/F Hønefoss' strategi når de løper ut 112min bak tet på nest siste etappe? Nettopp, eller hva med Eiker Ungdom 2s lagoppstilling hvis sistemann måtte i bursdag? Hvis Tyrving vil ta innersvingen på eliten blant ungdomslagene i Buskerud med flest mulig av sine egne lag, står jeg til rådighet. Og tenk det, jeg har jo litt inside information fra Akershus og Oslo også;)

Lysstyrke

Leser triste nyheter på NOF sine sider. Regelen for regulering av lyktenes lysstyrke blir opphevet. Før så man mindre av terrenget om natta enn om dagen, men man kunne sveipe litt med lyset og ofte få øye på refleksen fra avstand. Nå ser man enda mer av omgivelsene, ikke langt fra alt man behøver, og i tillegg til store refleksrør vil det altfor ofte bli en smal sak å finne postene. Men men, slik er livet. Det er klart at man må utvikle sporten, og her er det noen som tar tak i utviklingen ved å gradvis fjerne noe av det som er mest særegent med denne øvelsen. Langstrekk og mørke skoger var visst litt for skummelt allikevel.

Vestmarka

.. by night!

Få ting kan vel høre mer guffent ut enn en go'runde i hjertet av Vestmarka, med lykt og nesten minusgrader selvfølgelig. Men få ting er faktisk bedre!

Kveldens trening gikk omtrent på det her viset: TIOtoget, noe glissent men fortsatt stjernespekket, gled inn mellom grantrær og mosegrodde steiner. Kvelden var klar og kald. Som forventet delte gruppa seg i to køer på vei til 1. (noen køer litt kortere enn andre, faktisk noen 1-mannskøer). Tetklynga (startfeltet) går på en bom. Det er forvirring i feltet og alt man ser er grantreet to meter foran seg. Ah, Vestmarka.. Etter noen nervepirrende sekunder finnes faktisk 1. post allikevel, og de to neste postene går klynga rent. EID er på joggetur og ligger godt med i tet idet feltet sikter mot 4. post. Nå skjer det, den første store spredningen. NOEN går på en ganske god smell, ANDRE går rett i. Etterpå må ENKELTE løpe så syra skvetter for å "bli med inn". Enkelte tar raskt igjen Veggie som fikk smake på ensam-i-tet-godiset. Postene kommer som perler på ei snor og de to i tet får ei luke. Så har de forskjellig gafling. Det ser litt mørkt ut for enkelte, i og med at 10watts-discoen begynner å ta kvelden, men også fordi det begynner å gå tungt. Veggie går sikkert i front, og det blir mye opphenting. Mot slutten er de sammen store deler av strekkene. Begge "blir med inn" og har gjort jobben.

.. og TIO er enda bedre!

Testløp

I helgen har det skjedd mye rart. Først en del oppstyr på grunn av forhåndsuttaket, så en del oppstyr på grunn av forhåndsuttaket. Etterpå var det også litt oppstyr på grunn av forhåndsuttaket med påfølgende oppstyr på grunn av en feilplassert (påstander om) post. Det var lett å bli distrahert av oppstyret, men vanskelig trening er god trening. Jeg er greit fornøyd med egne prestasjoner. Det er uvant for meg å være best på sprint og dårligst på lang. Mellomen ligger som regel et sted i mellom. Samtidig som det er uvant er det veldig kult, for nå har jeg vist at jeg kan løpe fort uansett hvor og lengde. Å løpe fort er gøy.

Har ikke løpt så mye til Ringkolltoppen i det siste. Tror ikke jeg blir så rask av det. Blir sterk, men får vente litt med det.

Matteheldags i morgen. Wish me luck.

natta

NOM

Påskesamlingen er såvidt over og jeg er klar for NOM. Alle juniorgruppeløpere (har ikke helt koll på seniorene) er forhåndsuttatt og debatten raser. Jeg føler ikke at jeg har så mye konstruktivt å komme med, noe jeg ser at en del andre heller ikke har. Håper det blir rettferdige konkurranser til helgen og en hyggelig tone mellom alle konkurrenter.

Påskesamling ble en veldig fin opplevelse, i år som i fjor. Trente veldig mye og kroppen likte det mer og mer. Hadde et par fine høyøkter hvor fart og teknikk var på plass.

Første løp for sesongen er i morgen, og det er en sprint. Det beste sprintløpet jeg løp i fjor var ikke i konkurranse, så gleder meg til å løpe mitt livs løp. Føler meg godt forberedt til helgen og gleder meg til å se hvor flinke alle de andre har vært i vinter. Ingen tvil om at det blir hard konkurranse!

Et interessant utsagn fra forumet på opn.no:

"Gullebarn hit och dit, samt macro micro picro popc-O-rn...

o-världen ler åt er NOF!"

Måtte debatten vare evig.

Påske

.. nå tar jula endelig slutt.

Hatt noen gode uker fra forrige post til nå. Har faktisk vært så opptatt med å trene og spise og sove at jeg ikke har hatt tid til så mye annet. Ryggskiver faller på plass og jeg kan nesten ikke vente til sesongen begynner. Kneskåler har også vært på sporet en stund, og jeg blir bare sterkere og sterkere i frykt for at de skal spore av.

I morgen reiser jeg til Sverige. Det blir kult. Har vært en ålreit skoleuke med to timer og en heldags i nynorsk totalt. Man blir belønnet med fri for ikke å ha engelsk og man får i tillegg en veldig interessant heldags i matte. Jeg føler kunnskapsløftet løfter meg høyt, kunnskapsmessig. Dette har vært den mest kunnskapsløftete uka til nå. Heia Jens!

Jeg har også tegnet litt i Google Sketch Up. Det kan du finne >>her.

GOD PÅSKE!

Det feiler meg noe.

Jeg dro hjem fra samling i helgen fordi jeg ble syk og var utrenbar. Å være syk, hvor man hoster og har feber og lager mye snørr, er faktisk ikke så verst. Det er dumt at det skjer, men man er hvertfall sikker på hva som skjer og hva man kan gjøre, og så håper man at det blir lenger til neste gang.

Det også har skjedd er det faktisk feiler meg noe andre steder også. Og det liker jeg godt! Istedenfor å løpe rundt å tro man er hypokonder står det svart på hvitt at det er en "betydelig skivebukning L5/S1 (...) skiven tangerer begge S1-røtter". Og det er tross alt bedre enn "trolig innbilt ryggsyndrom (...) starter behandling med placebo i form av C-vitamin og hudkrem" - en diagnose som noen var kjapt ute med å stille. Uansett om jeg får vondt av L5/S1-dyret eller ei, det var ikke et normalt funn. Det er et spor verdt å følge.

Tren vel, spis vel, lev vel!

Ting jeg liker:

• huske alt
• orientering
• irritasjon
• film
• sol


• natta
• Tiomila
• musikk
• mat
• bål


• sovepose
• løpe
• snø
• iskrem
• regn


• Norge
• ski
• venner
• tid
• Ringkollen

Det er fint på fjellet

Det fine med å være på fjellet er at det ikke er trær der. Derfor blåser det, og det blir akkurat passe surt til at man ikke har det noe særlig bra. Så går man ganskje lenge i det sure, for så å komme ned i deilig skog. I skogen blir man svett og det blir kaldt. Kjempekaldt.

Da lengter man til en sofa og varm drikke.

Når man endelig kommer til sofaen blir man fort lei. Da kan det være fint å rulla avgårde på en ny sykkelrulle. Men å sykle inne er så varmt og kjedlig at man lett kan tenke seg bedre steder å være, som for eksempel på fjellet. Og derfor drar man dit igjen...


Du tror kanskje at dette blir en evig sirkel, og det blir det. Men så er det en mye finere sirkel enn andre sirkler der man kanskje er hjemme, kjeder seg, stikker ut, kjeder seg, raner en bank, løper fort, blir fanget, banner, griner og havner i fengsel. Så hvis man kjeder seg kan man tenke på hvor kjedlig det egentlig er å sykle inne, på en utesykkel, som faktisk ikke rører seg av flekken. Hvis man allerede er på sykkelen, og kjeder livet av seg, kan man tenke på hvor utrolig frekt det er å rykke i Riper'n, på første runden! Eller så kan man dra på fjellet.

Krysset i dag den magiske 40-timers-grensa. Tror det er første gang i livet. Føles ikke så verst.
Jeg er nesten like glad som Mr. Happy.

Eg æ på gang v.2

På lørdag kom jeg meg ikke til Ringkollen så jeg måtte nøye meg med å traske litt rundt i nabolaget. Gikk opp et spor i en fin liten bakke. Da jeg endelig hadde gått mange nok ganger til at jeg kunne sette litt fart på skiene kom brøytemannen å skrapa vekk hele herligheten. .. NEI! Det fantes ikke andre råd enn å jogge fort til neste bit av uberørt asfalt. Fikk noen saftige utforkjøringer ned til skolen og fikk dem enda en gang etter at jeg hadde gått opp igjen.

Takk til Ringerike kommune som gjorde det mulig å gå i mitt fine spor i hele 1t og 15min.

: til alle som lurer :

100/12 = 8,33333
100/52 = 1,923
1*61 = 61
5*6 = 30
61+30 = 91

Det vil si at jeg har 12-6-2 = 4 mnd. til å løpe 100-91 = 9 turer til toppen.
Med andre ord 9/4 = 2,25 turer i måneden. Det er 8,33-2,25 = 6,08 ganger under det månedlige snittet som er nødvendig. 6,08 ganger! Jeg er i rute, lett.

Atter en trikkeskinne

... det snør mer enn før.
På Ringkollen begynner det å bli bra skiføre. Var der i dag og traff nesten ikke en eneste stein:) I lysløypa blir det også bra om en liten stund. Det at snøen plutselig bestemte seg for å dale fritt gjør at det blir vanskelig å løpe til Ringkolltoppen. Da blir det mer skigåing og beina får etterlengtet hvile. Ski er bra trening og fin TV-underholdning. Utenom ski liker jeg godt å se folk løpe ut i skogen og knive om plassene helt til siste bukk. Hvis det i tillegg er mørkt og kaldt og fyren på radioposten sier at Terje, Emil og Audun kommer likt inn mot posten, men tar ulike veivalg ut fra den (altså på langstrekket), kan jeg ikke tenkte meg noe bedre sted å være. DET ER SPENNING!

Nordseter

Var i helgen på Nordseter og gikk på ski. Det var en av mine første skiturer i år og det ble jeg minnet på opptil flere ganger. Sprakk opp første bakken fra hyttene og mot Sjusjøen. Fortsatte i fint driv, selv om det var litt random sprekking der det var noe å se på, helt til Fjellelva. Dreide kursen mot Myra (som det het), sørsiden av Sjusjøen og tilbake til Nordseter. Var ålreit kjørt etter to timer.

"Hytta" vi bodde i hadde to bad og stor stue. Det var ikke vanskelig å finne et sted hvor man kunne få i seg stor nok mengde restitusjon, og det er viktig. Selv om føret var gnistrende, og sofaen god, ble det bare to økter i løpet av helgen. På fredag var jeg sliten og på lørdag enda mer. På søndag var jeg igjen pigg, men det blåste fæl storm og vi måtte bruke tiden på andre ting enn å trene masse (noen av oss). Jeg vil takke den hyggelige dansken i skitrekk-bua som lot oss få en gratis tur i heisen. Med litt kroppspråk og Sverres fransk ble vi enige om at det bare var én tur og at vi måtte betale hvis det skulle bli en annen gang. På turen ned lærte vi masse om hvor det er kaldt å få snø og om hvordan man lett kan unngå det (holde seg unna de andre? Espen?). Da vi nesten var nede tenkte jeg at jeg skulle vise et triks, og som tenkt så gjort, men de andre bare lo og mente at å "gå på trynet" på en parkeringsplass ikke var noe å klappe for (selv om det ikke gjorde vondt, tenk.. det gjorde ikke det!) Takk til assistent Espen som gjorde det hele mulig.

(Nå er jeg altså hjemme igjen og fryser lett på tåa ved siden av at jeg er litt sulten. I denne hytta er det lenger fra pc'n til kjøkkenet enn hva det er fra tv'n til kjøkkenet i hytta på Nordseter. Sitter nå og vurderer hvor mye det lønner seg å ofre for å få seg en matbit.)

Etter trening i dag, der vi forresten møtte noen Fredrikstanere som sa "Hællæ" noen ganger og som så gikk for å dusjeræ, tok vi, for meg nokså etterlengtet, badstu. Jeg tror luftfuktigheten ved 70 grader (som termometeret hvertfall viste) sjelden har vært så høy i det lille rommet. Det var ikke varmere fordi Espen husket å ikke skru den på, selv om ikke ansvaret var hans. Siden det stod klart i fra på baderomsdøra at det ikke var noen vannbadstu der, lagde vi en. Det ble ganske deilig. Da det var klart for rydding tørket vi (Espen) opp vannet sånn at det igjen ble en badstu.

- bra helg

RINGKOLLTOPPEN

.. kan bli drøyt.

Men ikke tro at jeg gir opp! Både hjernen og kroppen har godt av en real utfordring. Var i dag på toppen for 4. gang i 2007 og jeg kan ikke si annet enn at de neste 96 turene kommer til å bli minst like fine. I dag måtte jeg grave ned i Nansen-kjellern for å finne motivasjon til å gjennomføre økten. Etter 4 seige drag og mye is var tiden inne for å kikke litt på "skiva" (sikteskive på toppen, retning til flere topper i nærheten) og jogge ned igjen.

Nå pakker jeg for å dra på samling til Nordseter. Det skal bli gøy å leke med de andre og gå litt på ski. Nå som snøen kom hit er det litt kjipt å dra, men det er fortsatt bare noen centimeter (med andre ord ikke nok til å "hække" pipen). Blir nok borte en liten stund og alt som forbindes med dagliglivet skal glemmes, noe som blir deilig. Synd ikke Postmann Pat (Bjørn) kunne bli med, men sånn går det når man jobber med en gjeng hypo'er. Jeg gleder meg hvertfall masse til samling og håper jeg ikke må improvisere en sengetøysløsning denne gangen.

- natta

Rødt og dobbelt

Så var det dags for årets første intervall-økt. Tenkte at 10*1000m skulle passe fint. Har lenge hatt lyst til å prøve dette, selv om 7 stykker kanskje hadde passet bedre.

Spant i vei på første draget i "kuper'n"-fart. Fant ut at dette var slitsomt og at det skulle bli en artig ettermiddag. Dekket på Hønefoss stadion fåes med naturlige vanngroper og både langs- og tvers-gående høydedrag. Det passer med andre ord godt for o-løpere og jeg knuste selvfølgelig all motstand. 10*1000m er en myte, et fenomen jeg lenge har tenkt på å finne ut hva er for noe. For andre som lurer er det ikke noe annet enn stive bein og surrete hue:) Med andre ord, tidenes treningsøkt! For en utrent 10 000m-helt, som meg selv, blir man nok noe ekstra stiv på steder man visstnok helst ikke skal bruke, men slik er livet. Det gikk uansett fort unna på langsida med medvind, som var det som skulle til for å få opp humøret til neste langside (der vinden var ond).

Med vind, vann og mørke gjennomførte jeg, i shorts og oppbretta super, så det sang. Snart får jeg nok lange legger og avslutter siste-runden på godt under 60-tallet.

- fred ut, måtte snøen dale

Hurra!

I dag er det ikke bare kult å være fra Hønefoss, det er ærefullt!

Frode Andresen, Tord Asle Gjerdalen, Maren Haugli og nå Anders Jacobsen. Dette er bare de største. Rett bak kommer en lang rekke lovende idrettsutøvere. Det ble toppet i dag ved at Jacobsen vant den Tysk-Østerrikske Hoppuka! Hvilken idrettsmann, hvilken helt! Og han bor rett nedi gata her:) Enten det er radon-gassen i grunnen eller vanntårnet ved det rosa huset, jeg vet nå at jeg lever under perfekte forhold for å drive toppidrett. Haugsbygd må være stedet.

Som oppvarming til hopprennet tok jeg en etterlengtet tur til Ringkolltoppen. Det ble min 3. tur og jeg har bare 97 igjen! Dette er lovende. Etter endt år skal jeg ha løpt 38 700 høydemetere, ueffektive (altså (toppen moh)-(huset moh). Kommer til å le av oppgitte høydemetere i en o-løype i 2008.

Sørkedalen - snø og hogst

Løp i dag en høyøkt i Sørkedalen. 6 km med silketerreng var drømmen som brått ble revet ut av hodet idet vi svingte inn på parkeringen. Snøen lå (centi)meterdyp og skogen pakket seg tett rundt alt og alle.

Vi (Ida,Jamma og Torgeir) startet med en liten sleiv til start-trekant, før vi skilte lag. Mann mot natur, menneske i sitt rette element, en liten sårbar kropp mot eviglange hogstfelt og tett, tørr granskog. Her skulle man virkelig få bryne seg på utfordringer, og de stod i kø. Etter å ha måttet gå opp bakken til 1. post, brukt 2. strekket til å oppdage det ekle langstrekket til 3. post, brukt langstrekket til å gruble over livet, fått en smak av godfølelse til 4. post, brukt 5. strekket til å kjenne på utmattelsen, sett elgspor til 6. og sett spor etter Jamma (selv om han var bak meg) til mål-posten, satt jeg igjen med en middels fornøyd følelse, og ja, jeg satt.

Det var nok meningen at jeg skulle være sliten, siden jeg ikke har trent, og hvertfall ikke så mye, på en stund. Det at jeg løp et gnistrende langstrekk for så å bomme inn i posten var ikke like meningen. Det var heller ikke lett å holde seg på beina der en ellers rotete Sørkedals-bunn var kamuflert av snø.

"Nei her var det flatt og fint å sette ned foten i en ellers humpete skog!", men så var det en islagt vollgrav, med tynn is og kaldt vann.

Jaja.. lengter etter snø, mye snø.

Eg æ på gang

Nå er det fredag og jeg har allerede løpt mange timer! Det er utrolig å være ordentlig igang etter 3 uker med dårlig trening. Har vært skadet og følt at kroppen ikke har tålt noen ting. Har ikke blitt så mye friskere, men fikk høre at det ikke skulle være noe i veien for å trene bare det ikke gjorde vondt. Etter noen uker med lite aktivitet skiftet jeg taktikk og begynte å trene mye. Jeg har aldri løpt så mye på 4 treningsdager som i denne uka, men føler meg også friskere enn på flere uker:) Siden det er ferie har jeg hatt god tid til å traske rundt i skogen med joggesko og drikke i sekken. Nå er skolen igang og jeg merker at den krever akkurat like mye energi som før jul. Planen er å fortsette å trene mye uken ut, for å se hvordan kroppen er da. Neste uke blir nok noe roligere.

Siden dette var noe alle skriver, men ingen leser, kommer nå noe som ingen skriver, men alle leser. Dette er verdt å vite:

Jeg er 187 cm lang.
Jeg bor i Hønefoss.
For å ringe til Albania må du taste "355" først.
Jeg liker mye forskjellig musikk.
Den første Olsenbanden-filmen het bare "Olsenbanden".
Dalai Lama fikk Nobels Fredspris det året jeg ble født (ja, det er han i sangen).
Jeg heter Torgeir, som så noen andre.
Navnene i spillet Bingo er nasjonale og høyst offisielle (Birger, Inga, Nils, Gustav og Olga).
I 2007 skal jeg løpe 100 ganger til Ringkolltoppen, det blir kult!
Det høyeste fjellet i Latvia heter Gaizina kalns (312 moh),
og på Malta har de oppkalt et fjell etter min bror, Sigbjørn (Siggiewi, 258 moh).
Det latinske navnet på Nordlig sildemåke (lurer på hvor grensa går) er "Larus fuscus fuscus".

- fred ut