EM-uttak

Laget til EM er tatt ut og jeg er ikke med. Det er ikke overraskende, men utrolig skuffende. Mange av gutta løp bra og de som er tatt ut fortjener plassen.

I år hadde jeg lagt en plan som skulle sørge for at jeg var i form da det gjaldt - på mesterskap. Jeg hadde ikke helt glemt at det også gjaldt å bli tatt ut, men ikke lagt opp til noen formtopp likevel. Det skal sies at jeg heller ikke hadde planlagt å være såpass udugelig som jeg var. Det er godt å ha noen å hate, så nå hater jeg meg selv for at jeg ikke sørget for å være i god nok form. Jeg hater, men likevel angrer jeg ikke. Avbrekket i mars gjorde at jeg var nødt til å gjøre det på denne måten dersom EM skulle bli mest mulig moro. Dessverre er "grunnivået" for dårlig.

Teknisk løper jeg brukbart, men stumme bein gjør noe med hodet. På langdistansen brukte jeg 40min på å komme i gang. Det var blant annet nødvendig med en sløv bom på 3. post for at jeg skulle våkne. Et klassisk tegn på dårlig hode. Bommen gjør meg også demotivert, i stedet for å gi meg adrenalinet jeg trengte for å få båten i plan.

Sløv bom

Deretter løper jeg brukbart, men farten er dessverre for lav. Likevel ser jeg at jeg er nærmere de beste gutta enn jeg pleier å være. Som toppidrettsutøver er det vel slike ting man skal ta med seg videre. Det som "var bra". Likevel synes jeg det er feilene man lærer mest av, og som aldri burde glemmes.

Nå blir spørsmålet hva jeg skal gjøre med kalasformen som kommer i midten av mai. Vinne TIO? Perse på 3000m? Løpe Tradisjonsbæreren?

Action i skogen >>> Action på bloggen

Etter en lang vinter med mye løping, lite sykdom og null skader har det sitret i beina etter å løpe sesongens første, viktige løp. Med flere stabile løp i Sverige og Norge var jeg trygg på at hodet var på rett plass. Det eneste som bekymret før helgen var at beina ikke helt hadde funnet tilbake til februar-kicket.

Februar-kicket kan man forøvrig lese om i kartarkivet: Høiås Day Cup

Kicket ble borte etter en klassisk seigliva forkjølelse hvor man bare er syk i 5 dager men fortsetter å være udugelig i 3-4 uker. Har muligens vært litt for opptatt av å trene godt i perioden etter dette. Mange økter på kart, ikke minst høyøkter i tungt terreng. Dette blir man god av, men man blir også ganske seig, helt til beina venner seg og man blir tilnærmet uovervinnelig igjen.

Sliten kar mot mål på dagens langdistanse

Denne helgen var det for alvor action i skogen igjen (bilde over fra Norwegian Springs facebookside). Løpene var starten på sesongens Norgescup og uttaksløp til EM. Jeg droppet fredagens sprint for å stille best mulig forberedt til lørdag og søndag. Vårens tette kamp-program har gjort at sprint-satsingen er lagt på is.

Med to solide, tekniske gjennomføringer hadde jeg håpet å kvalifisere meg til EM med god margin. Den tunge lyngen gjorde det imidlertid tøft og jeg hadde hakket lavere fart enn det som var nødvendig. Uttaket er ikke klart, og så lenge det er liv er det håp. Om jeg blir tatt ut blir det på bortemål, corner og vind-tillegg. Jeg er ikke tvil om at jeg burde løpe EM. Men det er det mange andre som burde gjøre også.

Les om Vårspretten og Solrenningen i Kartarkiv