Forza Norvegia!

I morgen bærer det til Italia og Primiero. Skal pleie kroppen en uke i forveien før det hele braker løs med sprint på mandag om en uke.

Check it out!

JWOCpreps

NOC, Jukola, Klubbmesterskap Tyrving og Klubbmesterskap Tynset er unnagjort. Nå er det bare kosetrening og kart-plundring som gjenstår. Før NOC gikk alt etter planen, men kroppen var sëg og ikke på lag med hodet. Det er deilig at man får enda en mulighet i år, og gulroten i enden av forberedelsene er denne gangen enda større, enda søtere, renere, mer mettende, vitaminrik og helsebringende - en kilde til ultimat tilfredsstillelse. Til slutt suger den ut følelsen av å være et individ og man oppnår Nirvana.

Så det gjelder å spille kortene sine riktig. Ikke bare er gulroten bedre, men den er også vanskeligere å fange. Den kan gå i forkledning, ligge i skjul uten mat, vann eller søvn, for så å vise seg igjen, forbausende uredd og menneskevant. Noen ganger lar den seg fange, bare for spenningens skyld, og det er da man skal være klar. For har man med en gulrot som denne å gjøre, en så fin som denne, perfekt proporsjonert, upåklagelig balanse mellom saftighet i kjøtt og kjerne, så skal én ting være sikkert - den lar seg sjelden fange uten at den selv er med på leken.

Lek med gulroten underveis. Den som har den på sitt lag gjennom vinteren og våren kan lettere plukke den. Om man så får gjøre det etter gresset i toppen eller ved å harve opp hele åkeren er opp til gulrotens humør, som igjen er den enkeltes ansvar å bearbeide, selv om det til slutt ikke har så mye å si, bare det blir gjort, og at den er spiselig etterpå*.

Jeg har nettopp kommet hjem fra Østerdalen, der jeg til tider kunne føle gulrotens tilstedeværelse. Lurer på om det blir plukking eller harving, vi får se.

*Juks og fanteri er eksempler på uting som kan føre til uspiselige gulrøtter. For mennesker som får i seg uspiselige gulrøtter vil seks av de syv veiene som fører til Kihlemoen for alltid være stengt. Den eneste veien som da står åpen er veien for den som utrydder alle uspiselige gulrøtter. Som man skjønner er det bare mulig for én mann å gå denne veien.

Jukola'09

#16

M.Christophersen (sportssjef), E.Weltzien(1.), B.Ekeberg(4.), T.Sagberg(2.), A.Weltzien(7.), A.Tiltnes(3.), T.Nørbech(6.), M.Gilgien (coach), (T.Hodel(5.) im der Schweiz).

Langz

I dag var det langdistanse i Nordisk Mesterskap, distansen som skiller klinten fra hveten, joggere fra løpere, gutter fra menn, Sjokade fra Nugatti. Det finnes ingen andre måter, til å unngå å bli tråkket og spyttet på, enn å kline til og vise at man duger. I dag var dagen der spinkle, veike, langhåra men allikevel glatte stockholmere (& omegn) skulle vise hardbarka nordmenn hvor skapet skulle stå, og det på selveste langdistansen. Det er skummelt i Finske skoger, men er man venn med en svenske er man trygg. Man skal vise respekt for skogens elementer. Mose, trær, steiner, bekker, svensker. Kommer man på kant med dem vil de gjøre deg vondt, der den gangen jeg prøvde å krangle med en myr står som et gyllent eksempel (det endte med tap, og som straff måtte jeg løpe med ankelprotese resten av livet). I morgen skal jeg grave ned et knekkebrød i innløpet, ofre en sild ved sistepost og sette ut kjøttboller med mos på drikkestasjon, alt for å blidgjøre Karl XVI Gustavs ånd, som tydeligvis holder til i berghellene rundt Salo by.

Slaget ved Topjoki.

I morgen derimot, får man svaret på hvem som er mest vellykket som nasjon. Hvem som hadde vunnet gjørmebryting av Silvia og Sonja, hva som er best av knekkebrød og olje, hvem som faktisk vant Napoleonskrigen - om grensa faktisk skal gå der den går i dag. Det er i morgen det gjelder.

NOM

Etter testløpene på Oppsal var jeg så heldig å bli tatt ut til Nordisk Mesterskap som begynner på lørdag! Formen har vært stigende i hele vår, men for to og en halv uke side tråkket jeg ganske kraftig over på høyrefoten. Heldigvis var det ingenting som gikk i stykker, har allerede løpt i en uke og med teip og Aktive Ankle er det ingenting som kan stoppe meg. Nå skal jeg bruke de siste dagene til å hvile. Gleden over igjen å få løpe et internasjonalt mesterskap er utrolig stor, og jeg kan nesten ikke vente til vi skal dra!