3. februar 2007

Det er fint på fjellet

Det fine med å være på fjellet er at det ikke er trær der. Derfor blåser det, og det blir akkurat passe surt til at man ikke har det noe særlig bra. Så går man ganskje lenge i det sure, for så å komme ned i deilig skog. I skogen blir man svett og det blir kaldt. Kjempekaldt.

Da lengter man til
en sofa og varm drikke.

Når man endelig kommer til sofaen blir man fort lei. Da kan det være fint å rulla avgårde på en ny sykkelrulle. Men å sykle inne er så varmt og kjedlig at man lett kan tenke seg bedre steder å være, som for eksempel på fjellet. Og derfor drar man dit igjen...


Du tror kanskje at dette blir en evig sirkel, og det blir det. Men så er det en mye finere sirkel enn andre sirkler der man kanskje er hjemme, kjeder seg, stikker ut, kjeder seg, raner en bank, løper fort, blir fanget, banner, griner og havner i fengsel. Så hvis man kjeder seg kan man tenke på hvor kjedlig det egentlig er å sykle inne, på en utesykkel, som faktisk ikke rører seg av flekken. Hvis man allerede er på sykkelen, og kjeder livet av seg, kan man tenke på hvor utrolig frekt det er å rykke i Riper'n, på første runden! Eller så kan man dra på fjellet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Skriv en kommentar