26. januar 2010

Steinaldermat

Helt siden Prosjekt 100*Ringkolltoppen gikk skeis har jeg ruget på en oppfølger. Jeg har vært innom mye rart, og nesten alt har vært av slaget store fysiske utfordringer, men det nye prosjektet er i større grad av psykisk utfordrende karakter, ikke minst for hjernens kreative deler.

I 2008 gikk mye på tverke, jeg trente lite og konkurrerte nesten ingenting. I den perioden tenkte jeg mange helserelaterte tanker, og var innom tanken på diett. Dette er et dødsskummelt ord som man helst hører i forbindelse med sykdom, fedme eller syk fedme, noe Caplex' definisjon har mye av "skylden" for. En annen tolkning av ordet diett er fra dets greske opphav diaita, altså levevis. Denne liker jeg godt. Jeg har altså på nytt kommet inn på tanken om å i større grad kontrollere det jeg putter i meg, mye på grunn av en kompis og en kjæreste (Ida). Det nye prosjektet blir ikke like hårete og umulig å oppnå som jeg først, etter nederlaget for 100*Ringkollen, annonserte. Det er ingen fasitsvar, rette linjer, sammenlignbare tider eller mål for når det er ferdig. Det handler rett og slett om å senke inntak av karbohydrater, slik at kroppen forstår at det er fett den skal forbrenne. Jeg må spise mer kjøtt og fisk, og mye mer grønnsaker (og mindre brød, pasta, ris, poteter og godis). Det blir mer proteiner, mer fett, og veldig mange flere vitaminer og mineraler. Målet er at kroppen skal bli sterk og frisk!

Så tenker jeg - hva med langløp, flerdagersløp og Iron Man? Da skal man jo karbo-lade som bare s****?! Men hvis kroppen forbrenner mye fett, og lite glykogen, så trenger kroppen mye fett, og lite karbohydrater. Denne karen spiser steinaldermat og driver med triatlon (VM-deltakelse for USA som 51-åring), karbo-laderes ultimate utfordring.

24. januar 2010

Nåtid

Dette sitter jeg og skriver i en buss! På veg hjem fra en fin treningshelg i Bruksvallarna. Supert føre, masse koselige NTNUIere. Men greia er, vi er på bussen, og det finnes internett - for free!

The future is now!

22. januar 2010

Om koffein og sånt:


Koffein - Koffeinet stimulerer

fettforbrenningen i musklene og gjør at
en sparer på glykogenet.

18. januar 2010

Kondis

På tide å trene og hvile mye. Lage planer eller bare gjøre som man føler? For å finne svaret må man enten trene sykt mye, på utrolig mange forskjellige måter, og i veldig mange år (husk å notér det du gjør!). Evt. kan man trene litt, og lese en god del, for å se hvilke muligheter man har.

I dag leste jeg denne, som lærte meg et par ting jeg kommer til å benytte meg av i vintertreningen.


Visdom fra OLT:
"Som basis for alle prestasjoner i verdensklasse
ligger viljen og evnen til anstrengelse."

10. januar 2010

Tiden flyr!

"Da var det 2010 og nye muligheter blablablablablabla."

Som 20-åring er det både inspirerende og urovekkende å se småtasser (født på 90-tallet) hevde seg i fjernsynsdekkede idretter. Hva skal de gjøre når de er 25, liksom? Hvordan skal jeg rekke å bli skikkelig god? I Norge er det så bra å være ung og lovende at mange vil fortsette å være nettopp det, ung og lovende, i lang tid. Det er jo utrolig godt da. Framtida ligger foran deg, alt er mulig. Idet du er ung og lovende er du liksom alt annet som knyttes opp mot ung i tillegg, på samme tid. Ung og sprek, ung og sterk, kjekk ung mann/kvinne. Det eneste problemet er at man blir gammel, og da skal man liksom være jævlig lovende, for å virke ung. Hvis man ikke har blitt god, da. Da kan man være så gammel som man bare vil, men fortsatt være god med mye erfaring. God med mye erfaring må nesten være det beste å bli etter ung og lovende. Er man god med mye erfaring vil man etter hvert også kunne bli ringrev; noe man kan være i lang, lang tid. Dersom man ikke blir god, derimot, og etter hvert gammel, naturlig nok, vil man bli har vært god, har vært veldig god som ung, eller kunne blitt skikkelig god. Det er fint nok det, men man vil hele tiden bli minnet på hva som kunne vært. Derfor lønner det seg å droppe å være ung og lovende, og heller bli god med én gang.

Klar, ferdig, GÅ!