Sesongen 2014

Tallene legger grunnlaget for prestasjonene, men uten et hode på rett plass og en fungerende dagsform kan man trene så mye man vil uten å få det helt til. Dette har vært min beste sesong så langt som o-løper - men hvorfor? 

I dette innlegget går jeg gjennom treningsåret, tar med de beste resultatene og prøver å beskrive følelsen jeg har hatt undervegs.

November:
Startet opp sesongen med NSM i Finland. Utrolig artig å fyre i gang det nye året sammen med orienteringsvenner fra store deler av Norden. Får re-startet kroppen fysisk og mentalt. Vel hjemme ble det en salig blanding av ellipse, spinning og løping resten av måneden, ispedd en god del skolearbeid. Rundt 30t trening, en grei start.

Desember:
Introduserte meg selv for 8*8min intervaller på ellipsemaskin, gode to timer totalt. Selv om det ikke var revolusjonerende i treningsforstand generelt var det en liten revolusjon på egne vegne. Det ga meg troen på at jeg kan trene kroppen til å tåle store påkjenninger, selv om antall løpte kilometer ikke er så mange (200). Måneden totalt sett var bra, veldig variert. Jeg begynte å se mot våren med EM og World Cup på hjemmebane. Utrolig motivert.

Januar:
Sparket igang med et mengdekjør jeg aldri har vært med på tidligere. Styrke, I3-økter og rolige skiturer. Det gikk til de grader ut over kvaliteten, da det er vanskelig å ha mer enn to gode høyøkter når man trener mer enn 16t/uke, men på denne tiden av året fungerte det veldig bra. Eneste gangen jeg har trent mer ila en mnd er mars 2007. Den gangen endte det med grei form, og jeg hadde det samme håpet nå.

Februar:
Første uka startet blytungt, tok derfor en roligere periode for å hente meg inn. Småskader hadde begynt å melde seg få dager før avreise til Spania og Portugal. Ikke ideelt. Hadde også en problematisk periode i starten av Spania-oppholdet med rare kramper i lårene, noe jeg selv tror skyldes en langtur i kompresjonsshorts. Fikk likevel gode opplevelser gjennom Andalucia O-Meeting før avreise til Portugal. Der møtte jeg resten av Tyrving-gjengen for samling og MCO. Løpene gikk ufattelig tungt, og det ble nok i meste laget med trening - dagen før hjemreisen ble jeg syk og var ute av trening i 8 dager. Det tekniske utbyttet var bra, noe som var det viktigste, men det lønner seg aldri å være syk. Kanskje betalte jeg litt for hardkjøret i januar?

AOM Lang E2

Mars:
Første hardøkt etter sykdom ble gjennomført to uker før Danish Spring (EM-testløp). Disse løpene kunne på mange måter sees på som årets viktigste. Jeg ble relativt raskt pigg da jeg først begynte å trene, og kunne trykke til på høyøktene allerede første uka. Med det fikk jeg troen på at formen skulle være bra nok på testløpene - vitalt for selvtilliten. Den harde samlingen med påfølgende sykdomsperiode gjorde nok at jeg var i bedre form enn jeg trodde/planla. Jeg trykte til på sprinten i Danmark, noe som holdt til EM-plass tross noe dårligere prestasjoner på mellom og lang. Mentalt var jeg bra i uka før, fortalte meg selv at normalt er godt nok og hadde ingen krav til meg selv i forhold til uttak. Da det gikk bra på sprinten falt jeg desverre sammen i de andre løpene, noe jeg fortsatt er skuffet over.

April:
Nå handlet plutselig alt om å prestere i EM! Treningen i desember og januar var meget bra, februar og mars var suboptimal. I tillegg var det uvant å løpe viktige løp så tidlig på året, og egentlig uvant å skulle løpe viktige løp overhode. Hvordan gjør man det igjen? Samlingsplaner og formtopping, kartforberedelser og mental balanse. Jeg brukte bevisst løpet fra AOM (over) og DanishSpring-sprinten for å booste selvtillit og tenke på hvordan jeg løper når jeg løper bra. Når det gjaldt fysikk hadde ikke de to siste månedene gått så bra som jeg håpet, men det tenkte jeg mindre på. I ettertid ser jeg at dette kan ha innvirket mye på formen jeg var i på EM. Med mesterskap og en infeksjon i et sår i foten ble det ikke mye trening denne måneden heller. På EM gikk det omtrent som forventet, men noe dårligere form enn jeg trodde før løpene. Fornøyd med å få debutere, men litt skuffet likevel. Nå rettet jeg fokuset videre mot 10Mila, Jukola og NM. Jeg planla å løpe mellomdistansen under testløpene i Trondheim, men hadde ikke særlig stor tro på World Cup-plass da jeg skjønte det bare var 8 stk per distanse.

EM mellom. Foto: Erik Borg

Mai og juni:
Det beste som skjedde i 2014 skjedde i mai. Jeg trente periodevis knalltøft, fikk tilbake futten jeg savnet i april og kunne etter hvert løpe med bra bein og god selvtillit - helt perfekt og helt essensielt for å prestere. Pallplass i Norwegian Spring. Ny personlig beste i 10Mila, selv om eget løp var en skuffelse. Fikk likevel se at tempoet var bra. Hadde kun tre økter med alternativ trening denne måneden, resten var løping, mesteparten orientering. Trente rundt 44 timer i mai, og nesten 28 timer var orientering (av høy kvalitet). Ingen "påfyll"-økter eller langturer på kart halvt i svime, og svært lite momentorientering. Et nivå jeg ikke har vært i nærheten av på 6-7 år. Samlingen med landslaget i Italia er nok mye av grunnen til den gode formen i juni. Var i kjelleren, på nippet til å bli syk, men overlevde og kom ut som en maskin på andre siden. Kanskje litt flaks, men i alle fall noe å tenke på til senere. Opplevelsen på Norwegian Spring og 10Mila fikk meg til å skjønne (på nytt) at ingenting har noe å si hvis man bommer et par minutter eller så. Gikk inn i mai med mange gode opplevelser fra tidligere på året, men også mye jeg visste jeg måtte løse før jeg kunne løpe skikkelig bra. Dette hadde jeg i hodet hver eneste dag.

Jeg ble etter hvert klar som et egg for testløp, og i anledning den gode formen meldte jeg meg også på langdistansen, som jeg etter planen skulle droppe. Testløpene gikk strålende, men ikke perfekt, og resten av mai og begynnelsen av juni kunne jeg bare surfe på bølgen. Etter 1. og 2. plass på testløpene ble mellomdistansen på Kongsberg det store målet for våren. Herfra og frem til sprinten i Imatra kunne jeg nyte av bra mental tilstand og god fysisk form. Grunnlaget var lagt, nå gjenstod bare gjennomføringen.

>> Kart mellomdistanse Kongsberg
>> Kart langdistanse Kongsberg

Landslagssamling Italia. Foto: Jan Kocbach

Gode forberedelser er viktig. Alt blir mye vanskeligere når formen ikke er der, likevel handler det i hovedsak om å ta seg sammen. Om man ikke senker farten eller stopper opp når man er usikker må man forvente å bomme før eller siden. At man ikke er god nok til å løpe en hel løype uten å bli usikker er noe man skal jobbe med på trening - inntil man klarer det skal man anerkjenne sine svakheter og ta konvekvensen av dem. Det er i alle fall det jeg gjør når jeg løper på mitt beste.  

tågg goes landslaget 2015

Etter en god sesong fikk jeg endelig tilbud om å være en del av det norske landslaget. Å jevnlig møte og trene sammen med de beste i landet er grunn god nok til at jeg ikke kunne si nei. Støtteapparat og matching er viktig, men likevel er den største fordelen av å være en del av landslaget de gode forberedelsene til mesterskap. Jeg har ambisjoner om å prestere i VM for Norge, helst allerede i 2015, og nå ligger alt til rette for at jeg kan lykkes.

Selv om 2015 allerede er i ferd med å skje, en vellykket første landslagssamling er unnagjort og snøen har begynt å falle i Oslo, så er man ikke ferdig med fjoråret før så mange som mulig har kikket og diskutert rundt treningsnøkkeltallene dine. Derfor vil jeg nå gi en kort presentasjon:

Treningen gikk ikke alltid som planlagt, men i det store og hele fikk jeg trent bra. Mindre timer enn planlagt er som regel et resultat av mer løping enn planlagt, med noe innblanding av sykdom og en infeksjon i et sår fra EM. Planlegger som regel aldri å være syk, så "tapt" tid pga sykdom er noe man alltid vil se i mine treningsdagbøker, inntill det året jeg klarer 12 mnd uten sykdom.

Aktivitetsfordeling (masse ulike greier):

Mer generisk aktivitetsfordeling:

Ellers kan jeg melde om snaut 2500 km løping, hvorav 1000,1 km er orientering.

Alt i alt et bra treningsår, mer om prestasjonsåret 2014 kommer en gang senere. Selv om treningen var bra var nok prestasjonene enda bedre - noe som er det viktigste, at det end of the day og når alt kommer til alt og alt det der.

Recap KKC 2014

KKC 2014 er ferdig, det endte til slutt med en fin 2. plass. Det er selvfølgelig skuffende å ikke nå opp til målet om å vinne hele greia, spesielt da jeg gikk ut med romslig ledelse på den avsluttende jaktstarte. I løpet av høsten løp jeg tidvis godt, tidvis helt forferdelig, tidvis med lette bein og tidvis med bein full av bly og sirup (50/50).

For de som ikke har fulgt med på KKC2014 kommer det nå en recap:

KKC#1 - Byåsennatta; 1. plass

Første nattøkt på en god stund. Målet var å løpe trygt som på en stafett. Kroppen var daff, men teknikken satt ganske bra og jeg er fornøyd med løpet. Resten av Trondheimsbanden hadde nok ikke kommet helt igang med nattorientering de heller, for det endte med en overbevisende seier. Gøtt!

>> Kart Byåsennatta
>> Resultater Byåsennatta

KKC#2 - Prolog og jaktstart; 4. plass

Sleit som vanlig med prologen. I overkant offensiv og selvsikker. Likevel ikke håpløst langt bak, god følelse før jaktstarten.
>> Kart prolog

>> Resultater prolog

Åpnet bra på jaktstarten. Kroppen spilte ikke 100% på samme lag som hjernen, men hjernen var bra. En kjempebom ødelegger for resultatet, men greit fornøyd med løpingen.
>> Kart jaktstart
>> Resultater jaktstart

KKC#3 - Fellesstart; 2. plass

Som vanlig en tøff greie med et stjernespekket startfelt. De eneste som manglet var nok Thierry, Anders N og Bjørn. Prøvde å styre showet tross blytunge bein. Vanskelig å få noe særlig overtak. Leder toget i avslutningen, men Ulf glir forbi mot sistepost og tar seieren - sterk kar.
>> Kart fellesstart

Grunnet tekniske problemer klarte aldri Compass Club å generere resultater. Et utvalg kan studeres via >> 2D-rerun.

KKC#4 - Nattelgen; 2. plass

Et bra løp sett under ett. Ganske sigen i kroppen etter Hu & Hei helgen i forvegen, men farten kom etter hvert. Martin vinner med et solid løp. 

>> Kart Nattelgen

>> Resultater Nattelgen

KKC#5 - Keegdalsnatten; 1. plass
Hadde fått disp til å stille i løpet selv om Keegdalen IL var arrangør. Teknisk klarte jeg desverre ikke å matche magiske bein, og det er synd. Likevel såpass pigg at jeg hadde råd til litt surr, og det er fett. Heftig løype og deilig terreng! Det blir nesten ikke bedre.
>> Kart Keegdalsnatten
>> Resultat Keegdalsnatten

Med Keegdalsnatten var 5/5 løp avgjort, og jaktstarten gjenstod. Helt i henhold til planen hadde jeg opparbeidet meg en ledelse på et drøyt minutt til Ulf, og enda mer til Martin. Å skli gjennom et nattløp uten de store tidstapene er noe jeg behersker godt, så troen på seier var stor.

KKC#6 - Finale
Det tok ikke så lang tid før saker og ting begynte å skje. Hadde en skikkelig dårlig kompass-dag, noe som endte med at jeg i perioder la det helt vekk, med blandet hell. Martin sneik seg forbi i gaflingssløyfene og kunne cruise inn til seier, tross en pit-stop på slutten. Dårlig løp og skuffende resultat for min del - men saftig innskudd på motivasjonskontoen! Strålende arrangement, en bra avslutning på KKC2014.
>> Kart Finale
>> Resultater Finale

KKC#2 Prolog+Jaktstart

Kart prolog

Kart jaktstart

Gikk ut 1:40 bak Eirik etter en dårlig prolog. Var heftig å jage! Gaflingen gikk bra og var sammen med Hansi og Rutten mfl. ut av den. Eirik et uvisst antall sekunder foran, og ikke innen synsrekkevidde. Veldig moro å ligge side om side med andre folk, det skjer altfor sjelden. Etter en svær bom ble jeg hektet av, men fant likevel noen å knive med på slutten. Ukas beste økt, selv om uka ikke er ferdig enda. 

Tilbakeblikk; KKC Jaktstart 2012

Kart med vegvalg. 

(og ferske kommentarer)

Fredag - KKC#1 aftermath

Endelig er den her. Dagen alle har ventet på. Dagen vi alle har lengtet etter. Dagen vi ikke trodde kunne komme fort nok. Dagen da alle våre bønner blir svart og vi klemmer på oss nye sko, spiser pizza og løper 3000m. Det er dagen etter KKC#1, fredag.

KKC#1

Fantastisk stemning på TC. Alle gleder seg, inkludert arrangørstaben fra Byåsen IL. Det smitter! Lyset rakk såvidt å forsvinne før jeg startet som sistemann i klassen. Det er noe virkelig spesielt med høstens første nattløp. Husker man alt fra i fjor? Trøndelag og ikke minst området vi nå skulle ut, nord for Leirsjøen, kan ta rotta på den seigeste og reveste nattrev. Det gjaldt å gå sikkert, ikke finne på noe som ikke er planlagt og holde hardt i kompasset. 

Løpet gikk bra, helt etter planen, bortsett fra en liten bom mot slutten. Fikk gleden av å løpe sammen med flere av gutta undervegs, og fikk et glimt av nyinnflytta Martin V også. Kos! En fin ting med å starte sist er at man vet at man har løpt raskere enn alle de man ser undervegs i løypa. Fine greier. Cruiset gjennom og kunne defilere til seier. Deilig? Alltid vanskelig å fortsette høsten like bra som man startet, dersom man starter med å vinne. Men dersom man ikke starter med å vinne kan man risikere å ikke vinne noe mer den høsten. Det kommer nok vanskeligere løyper, hardere konkurranse og tettere fighter. Men seier nr 1 er i alle fall i boks!

>>Kart 

"When things go wrong...

.... blablablalba life pain temporary hope"

Om man kikker på kalenderen begynner det å bli en stund siden "things went right". Lite action i skogen. NM natt er en saga blott og NM-uka er i ferd med å lide samme skjebne - ingen T Nørbech på start. Stakkars NM i år.

Hjertet gråter til ingen nytte.

En OE må stå med hodet hevet.

Trøstes med en neve han kan knytte.
En OE får alltid lønn for strevet.

Sexy pixs of sexy bronze medalist >>>>>>

3 topp 10: Espen, Anders, Bjørn

HØST

Høsten er en utrolig fin tid. I takt med at lufta blir kaldere varmes husene opp. Allerede er det så frisk om morgenen at man vil ha skjerf i halsen. Lue og vanter kan vente enda litt til, før man fisker dem ut fra pappesken i kjelleren. Kroppen trives bedre når det er kjølig enn når det er varmt, i alle fall gjør min kropp det. Som en bonus ligger potensielt luftveisobstruktive flyskapninger døde på marken eller i dvale. Objektivt sett fungerer kroppen vel så godt, eller til og med bedre i varme, så kanskje er det sjelen som er den faktiske tilhengeren av høst. Uansett er det en fin tid.

I går kveld kom gutta hjem fra orientering i mørket. Jeg følte meg som en liten indianergutt som ventet fedre og brødre inn fra jakt. Den største jakten av dem alle, NM natt, er rett rundt hjørnet. Der gjelder det å snike seg rundt og treffe alle postene med første pil.

Hvem vinner?

Ikke den her karen i alle fall...

>>NM-LIVE
>>NM-hjemmeside
>>OL Trollelg

Kaldstart

Iblant er det greit å gå rett på sak. 

Cut the crap. 

Skippe forspillet.

... og alt det der. 

Hoppe over forretten og gå rett til desserten. 

Rett og slett droppe oppvarming.

 

Du har jobbet hele dagen, eller i alle fall 8 timer, og det begynner å bli kveld. Om mindre enn 10 timer skal du på ny starte en dag, og det kjennes tungt. Det regner. Da kjennes det enda tyngre. Du manner/kvinner deg opp for å komme deg ut døren. Du gleder deg til å komme ut i bilen, for da kjennes det som regel litt bedre, men i dag hjelper ikke engang dette. Alt ligger til rette for en klassisk kaldstart. 

Kaldstart (1 porsjon):

Du trenger:

- vondt i vilja

- dårlig vær

- dårlig tid

Slik gjør du:

1. Stig ut av bilen.

2. Knyt skoene og vent på at klokken får kontakt med satelittene

3. Gi gass på direkten, uten å få syra, uten å kjenne smerte, men kun kjenne gleden av å løpe fort. 

Kroppen blir fort varm og humøret får gode vekstvilkår. Hold trykket oppet uten å lide på noen som helst måte. Etter at man er glad og fornøyd, eller 30-40 minutter, jogger man ned i 15-20 minutter, og vips har man kurert seg selv for alskens kritiske fravær av godt humør og i tillegg gjennomført en økt det lukter gull og diamanter av.

Bon appétit

O-Ringen 2014

O-Ringen skulle gjenerobres og kjærringa skulle reises etter SI-missen i H15 for akkurat 10 år siden. Jeg hadde siktet meg inn mot etp 3., mellomdistanse - min junior-nemesis som etter hvert har blitt redningen ut av senior-grøfta.

Det gikk imidlertid ikke helt som planlagt, men jeg fikk i alle fall min debut i H21E på O-Ringen, noe som kjentes bra. Småhakkete frem til runding, med en større miss på 7de. Katastrofalt strobelys rett i hypofysen idet jeg kommer inn i ringen til 11de, og går deretter på en kjempesmell før jeg finner skjermen. 12. blir tatt i sinne, og har småflaks som ikke bommer mer. Vet nesten aldri hvor jeg er mellom de to postene, men løper hardt på kurs. 

>>Karta

Fra 12. og inn går det kjempebra. Tåa verker fra 13.-post, men går fint å løpe så lenge det er flatt. Tar igjen Jo (som startet bak, men smatt forbi ved 11de) og Au-kalven på veg til 16., klarer å holde meg foran helt til 25de, men får god hjelp til å holde farten og konsentrasjonen oppe. God forståelse av kartet og har mentalt overskudd til å presse kroppen. Er litt usikker inn i posten ved et par anledninger, men etter noen uker uten løping skal jeg ikke være for kravstor. O-Ringen er uansett helt rått.

Bra film fra O-Ringens siste dag. 

"I won't miss any of the signatures (...)

I won't miss anyone, and I can spend the whole day and the whole night doing it." 

OE - Original Enthusiast

Så er vi her igjen. Viktige løp står på trappene og jeg er klar til å åpne døra. Mitt livs heftigste vårsesong gjorde som kjent at jeg ble tatt ut til VM, mellomdistanse og stafett. At jeg skulle få løpe stafett for Norge, med Carl Godager Kaas og Olav Lundanes, rakk nok ikke helt å gå opp for meg før jeg skjønte at VM-deltakelsen virkelig stod i fare.

Under WC-runden i Imatra, Finland, sparket jeg borti en fortauskant og fikk et brudd i stortåa. Ble nr 11 i løpet - og jeg blir ikke overrasket dersom den står som min beste WC-sprint noensinne. Tåa var såpass bra at det tok lang tid å bestemme seg for å droppe Jukola. Slagskader gjør jo forferdelig vondt i starten, men blir som regel bra ganske fort. Da jeg kom hjem tok jeg MR bare for å være på den sikre siden. Så fulgte intens planlegging av tiden frem mot VM, med flere ulike scenarioer avhengig av hvor fort tåa ble bra. Jeg hadde bygget opp god selvtillitt fra VM-samling i mai og verdenscupløp i juni, og følte at jeg ikke trengte mange løpeøktene før jeg virkelig var klar for VM-løpene. Da helings-fremdriften var laber ble jeg lite overrasket da legene fant ut at tåa var brukket. Alle planer ble strøket. Det ble bestemt at jeg skulle trene så godt det lot seg gjøre uten å belaste bruddet, for så å gjøre en ny vurdering når det nærmet seg avreise til VM. Det var blytung stemning i hodet! Forutsetningene for slik trening var best i Norge, og ikke på precamp i Italia. Jeg gikk på rulleski, løp i vann og rodde på romaskin. Rakk forøvrig å ro 42 km på de tre øktene jeg hadde - omtrent like langt som jeg har løpt på bane i hele år (dæven!). Treningen gikk utrolig bra, men tåa ble ikke bedre. For hver dag som gikk mistet jeg gradvis håpet. Etter en prat med OLT ble det bestemt at VM går uten meg i år.

Relevant og irrelevant snacks fra kartarkivet:
>>Kart med comments fra Imatra-sprinten. GPS'en er skakk, men man skjønner tegninga.
>>Kart med comments fra WC-mellom på Kongsberg.
>>Kart med comments fra Tradisjonsbæreren. Et av årets beste og koseligste løp!

Bedre sprintstemning på samling i Italia enn på WC i Finland. Foto: Jan Kocbach

VM er det største man kan være med på som o-løper. Men er det det kuleste løpet? Langt ifra. Likevel vil man være med. Det finnes bare dårlige unnskyldninger for den eventuelt dårlige formen du er i, det finnes ingen andre løp konkurrentene dine forbereder seg mer til og derfor finnes det ingen andre løp med mer presisje (selv om KKC kommer ganske nærme). Hvorfor vil man løpe løp med høy prestisje? Et relativt vanskelig spørsmål, men det som ligger i bunn er at man satser orientering for å løpe godt og få respekt (sitat Anders Tiltnes), og høy prestisje gir som regel mye respekt.

Spikrer poster under Andalucia O-Meeting '14

Sjekk ut bildet fra Andalucia O-Meeting i år. Jeg løp E2, drømte om StudentVM og å debutere på langdistansen i NM. Samtidig drømte jeg om nok en gang å vinne KKC, verdens vanskeligste flerdagers konkurranse. Til høsten har jeg alle muligheter!

NOF skriver om stressfraktur, men usikker på om det er det rette ordet. Halvor mente det kanskje var fordi jeg var stresset da det skjedde, noe som høres logisk ut, i og med at det var et sprintløp.

Uansett hva man kaller stemninga i tåa blir jeg orienteringsentusiast en stund fremover. Next up er Italia, så en liten porsjon VM blir det likevel, men sannsynligvis en større porsjon gelato. Jeg er en OE, og vil alltid vite hvordan man gjør det, og alltid gjøre det på den beste måten.







- peace

Comeback

I det siste har Kihlemoen på nett ligget like stille som Kihlemoen gjør i virkeligheten. Nå skal det, i tråd med Kihlemoens faktiske natur, bli mer fart på nett også. Som det en gang stod på denne blogg;

action i skogen = action på bloggen 

Action i skogen er et faktum. Topp 10 i Worldcup og uttak til VM. Jeg gråt som et barn etter målgang på langdistansen i Kongsberg. 14km i blytung lyng, nesten ikke en meter bom og bein som med få unntak holdt meg løpende hele vegen. Og det i et løp som av mange blir ansett som viktig. Det ble altfor mye. I fjor tok jeg NM-gullet jeg tenkte jeg aldri kom til å ta. På Kongsberg løp jeg løpet jeg trodde jeg aldri kom til å løpe. Det er viktig å huske at det er forskjell på å tenke at man aldri kommer til å løpe, og å aldri tenke at man kommer til å løpe.

Jeg trodde heller aldri jeg kom til å løpe VM. Men ting skjer, det er det ikke tvil om. Gode testløp, solid worldcup på Kongsberg og overraskende bra sprint i Finland var søknad god nok for Kenneth&Co. Mellomdistanse og stafett (skogen) er staket ut. Jeg er stolt, glad og ikke minst klar! Jeg er også evig takknemlig.

Så får vi se hva en brukket tå kan gjøre for å hindre meg i å starte.

Uttak VM

Kart WC Lang Kongsberg

WOC

COW

2012 was rad!

Because shit just got real: