Sørkedalen - snø og hogst

Løp i dag en høyøkt i Sørkedalen. 6 km med silketerreng var drømmen som brått ble revet ut av hodet idet vi svingte inn på parkeringen. Snøen lå (centi)meterdyp og skogen pakket seg tett rundt alt og alle.

Vi (Ida,Jamma og Torgeir) startet med en liten sleiv til start-trekant, før vi skilte lag. Mann mot natur, menneske i sitt rette element, en liten sårbar kropp mot eviglange hogstfelt og tett, tørr granskog. Her skulle man virkelig få bryne seg på utfordringer, og de stod i kø. Etter å ha måttet gå opp bakken til 1. post, brukt 2. strekket til å oppdage det ekle langstrekket til 3. post, brukt langstrekket til å gruble over livet, fått en smak av godfølelse til 4. post, brukt 5. strekket til å kjenne på utmattelsen, sett elgspor til 6. og sett spor etter Jamma (selv om han var bak meg) til mål-posten, satt jeg igjen med en middels fornøyd følelse, og ja, jeg satt.

Det var nok meningen at jeg skulle være sliten, siden jeg ikke har trent, og hvertfall ikke så mye, på en stund. Det at jeg løp et gnistrende langstrekk for så å bomme inn i posten var ikke like meningen. Det var heller ikke lett å holde seg på beina der en ellers rotete Sørkedals-bunn var kamuflert av snø.

"Nei her var det flatt og fint å sette ned foten i en ellers humpete skog!", men så var det en islagt vollgrav, med tynn is og kaldt vann.

Jaja.. lengter etter snø, mye snø.