JWOC Australia

Nå er jeg hjemme etter noen lange flyturer og en del bilkjøring. Min kjære familie mente at jeg ikke hadde fått nok, så ble derfor frivillig tvunget med på en svipptur til Lillehammer. 4 timer fra eller til etter over 30 timers reise er kanskje ikke så farlig, tenkte de. Men skal si jeg var sliten.

Selve jr.VM gikk veldig bra for min del. Vant sølv på stafetten og kapret en podieplass (6.) på langdistansen. På mellom (10.) og sprint (25.) fikk jeg også til gode løp. Jeg er glad for at jeg endelig er best på langdistanse igjen:) Ukene før avreise var preget av sykdom og lite trening. Hadde min første høyøkt etter testløpene en liten uke før første konkurranse. Var veldig spent på hvordan det ville gå. Hadde fin fart, veldig god kontroll og så en slange! Altså en perfekt start på en lang serie høyøkter. Etter det fulgte en stafettøkt der jeg var langt fremme store deler av løypa. Gikk i feil gafling på sistepost (som faktisk var gafla), og tapte en del plasseringer, men tilbakemeldingene jeg fikk var bra:) På mellom kvalik begynte jeg å kjenne kjøret. Manglet et siste gir i bakkene på mellom finale og på stafetten var jeg så godt som sluttkjørt i mål. Nå blir det noe gode dager med hvile, en del sykling og masse deilig orientering på 5dagars i Sverige.

Terrenget i Australia er kult! Det er vanskelig teknisk både løps- og orienteringsmessig. Jeg har vært i o-Mekka og det er ingen tvil om hvor jeg vender o-nesa når jeg ber kvelds-o-bønnen.

Turen ble enda bedre av at jeg var flink til å orientere. Hadde ingen bommer over 1 minutt i Australia, og det er kult! Én bom var kanskje 59,5 sekunder, og det var en utrolg irriterende bom i en veldig vanskelig skråli, veldig sliten, andre økta på kart, ingen tidtaking og nettopp sett et kenguruskjelett (skummelt). Utenom den kan jeg med sikkerhet si at jeg ikke har noen, og jeg kommer sikkert aldri til å få det heller. Tror ikke det gjelder for noe annet land jeg har orientert i, og hvertfall ikke som jeg har hatt så mange økter i. Perfekt.