Sesongen 2014

Tallene legger grunnlaget for prestasjonene, men uten et hode på rett plass og en fungerende dagsform kan man trene så mye man vil uten å få det helt til. Dette har vært min beste sesong så langt som o-løper - men hvorfor? 

I dette innlegget går jeg gjennom treningsåret, tar med de beste resultatene og prøver å beskrive følelsen jeg har hatt undervegs.

November:
Startet opp sesongen med NSM i Finland. Utrolig artig å fyre i gang det nye året sammen med orienteringsvenner fra store deler av Norden. Får re-startet kroppen fysisk og mentalt. Vel hjemme ble det en salig blanding av ellipse, spinning og løping resten av måneden, ispedd en god del skolearbeid. Rundt 30t trening, en grei start.

Desember:
Introduserte meg selv for 8*8min intervaller på ellipsemaskin, gode to timer totalt. Selv om det ikke var revolusjonerende i treningsforstand generelt var det en liten revolusjon på egne vegne. Det ga meg troen på at jeg kan trene kroppen til å tåle store påkjenninger, selv om antall løpte kilometer ikke er så mange (200). Måneden totalt sett var bra, veldig variert. Jeg begynte å se mot våren med EM og World Cup på hjemmebane. Utrolig motivert.

Januar:
Sparket igang med et mengdekjør jeg aldri har vært med på tidligere. Styrke, I3-økter og rolige skiturer. Det gikk til de grader ut over kvaliteten, da det er vanskelig å ha mer enn to gode høyøkter når man trener mer enn 16t/uke, men på denne tiden av året fungerte det veldig bra. Eneste gangen jeg har trent mer ila en mnd er mars 2007. Den gangen endte det med grei form, og jeg hadde det samme håpet nå.

Februar:
Første uka startet blytungt, tok derfor en roligere periode for å hente meg inn. Småskader hadde begynt å melde seg få dager før avreise til Spania og Portugal. Ikke ideelt. Hadde også en problematisk periode i starten av Spania-oppholdet med rare kramper i lårene, noe jeg selv tror skyldes en langtur i kompresjonsshorts. Fikk likevel gode opplevelser gjennom Andalucia O-Meeting før avreise til Portugal. Der møtte jeg resten av Tyrving-gjengen for samling og MCO. Løpene gikk ufattelig tungt, og det ble nok i meste laget med trening - dagen før hjemreisen ble jeg syk og var ute av trening i 8 dager. Det tekniske utbyttet var bra, noe som var det viktigste, men det lønner seg aldri å være syk. Kanskje betalte jeg litt for hardkjøret i januar?

AOM Lang E2

Mars:
Første hardøkt etter sykdom ble gjennomført to uker før Danish Spring (EM-testløp). Disse løpene kunne på mange måter sees på som årets viktigste. Jeg ble relativt raskt pigg da jeg først begynte å trene, og kunne trykke til på høyøktene allerede første uka. Med det fikk jeg troen på at formen skulle være bra nok på testløpene - vitalt for selvtilliten. Den harde samlingen med påfølgende sykdomsperiode gjorde nok at jeg var i bedre form enn jeg trodde/planla. Jeg trykte til på sprinten i Danmark, noe som holdt til EM-plass tross noe dårligere prestasjoner på mellom og lang. Mentalt var jeg bra i uka før, fortalte meg selv at normalt er godt nok og hadde ingen krav til meg selv i forhold til uttak. Da det gikk bra på sprinten falt jeg desverre sammen i de andre løpene, noe jeg fortsatt er skuffet over.

April:
Nå handlet plutselig alt om å prestere i EM! Treningen i desember og januar var meget bra, februar og mars var suboptimal. I tillegg var det uvant å løpe viktige løp så tidlig på året, og egentlig uvant å skulle løpe viktige løp overhode. Hvordan gjør man det igjen? Samlingsplaner og formtopping, kartforberedelser og mental balanse. Jeg brukte bevisst løpet fra AOM (over) og DanishSpring-sprinten for å booste selvtillit og tenke på hvordan jeg løper når jeg løper bra. Når det gjaldt fysikk hadde ikke de to siste månedene gått så bra som jeg håpet, men det tenkte jeg mindre på. I ettertid ser jeg at dette kan ha innvirket mye på formen jeg var i på EM. Med mesterskap og en infeksjon i et sår i foten ble det ikke mye trening denne måneden heller. På EM gikk det omtrent som forventet, men noe dårligere form enn jeg trodde før løpene. Fornøyd med å få debutere, men litt skuffet likevel. Nå rettet jeg fokuset videre mot 10Mila, Jukola og NM. Jeg planla å løpe mellomdistansen under testløpene i Trondheim, men hadde ikke særlig stor tro på World Cup-plass da jeg skjønte det bare var 8 stk per distanse.

EM mellom. Foto: Erik Borg

Mai og juni:
Det beste som skjedde i 2014 skjedde i mai. Jeg trente periodevis knalltøft, fikk tilbake futten jeg savnet i april og kunne etter hvert løpe med bra bein og god selvtillit - helt perfekt og helt essensielt for å prestere. Pallplass i Norwegian Spring. Ny personlig beste i 10Mila, selv om eget løp var en skuffelse. Fikk likevel se at tempoet var bra. Hadde kun tre økter med alternativ trening denne måneden, resten var løping, mesteparten orientering. Trente rundt 44 timer i mai, og nesten 28 timer var orientering (av høy kvalitet). Ingen "påfyll"-økter eller langturer på kart halvt i svime, og svært lite momentorientering. Et nivå jeg ikke har vært i nærheten av på 6-7 år. Samlingen med landslaget i Italia er nok mye av grunnen til den gode formen i juni. Var i kjelleren, på nippet til å bli syk, men overlevde og kom ut som en maskin på andre siden. Kanskje litt flaks, men i alle fall noe å tenke på til senere. Opplevelsen på Norwegian Spring og 10Mila fikk meg til å skjønne (på nytt) at ingenting har noe å si hvis man bommer et par minutter eller så. Gikk inn i mai med mange gode opplevelser fra tidligere på året, men også mye jeg visste jeg måtte løse før jeg kunne løpe skikkelig bra. Dette hadde jeg i hodet hver eneste dag.

Jeg ble etter hvert klar som et egg for testløp, og i anledning den gode formen meldte jeg meg også på langdistansen, som jeg etter planen skulle droppe. Testløpene gikk strålende, men ikke perfekt, og resten av mai og begynnelsen av juni kunne jeg bare surfe på bølgen. Etter 1. og 2. plass på testløpene ble mellomdistansen på Kongsberg det store målet for våren. Herfra og frem til sprinten i Imatra kunne jeg nyte av bra mental tilstand og god fysisk form. Grunnlaget var lagt, nå gjenstod bare gjennomføringen.

>> Kart mellomdistanse Kongsberg
>> Kart langdistanse Kongsberg

Landslagssamling Italia. Foto: Jan Kocbach

Gode forberedelser er viktig. Alt blir mye vanskeligere når formen ikke er der, likevel handler det i hovedsak om å ta seg sammen. Om man ikke senker farten eller stopper opp når man er usikker må man forvente å bomme før eller siden. At man ikke er god nok til å løpe en hel løype uten å bli usikker er noe man skal jobbe med på trening - inntil man klarer det skal man anerkjenne sine svakheter og ta konvekvensen av dem. Det er i alle fall det jeg gjør når jeg løper på mitt beste.