Fredag - KKC#1 aftermath

Endelig er den her. Dagen alle har ventet på. Dagen vi alle har lengtet etter. Dagen vi ikke trodde kunne komme fort nok. Dagen da alle våre bønner blir svart og vi klemmer på oss nye sko, spiser pizza og løper 3000m. Det er dagen etter KKC#1, fredag.

KKC#1

Fantastisk stemning på TC. Alle gleder seg, inkludert arrangørstaben fra Byåsen IL. Det smitter! Lyset rakk såvidt å forsvinne før jeg startet som sistemann i klassen. Det er noe virkelig spesielt med høstens første nattløp. Husker man alt fra i fjor? Trøndelag og ikke minst området vi nå skulle ut, nord for Leirsjøen, kan ta rotta på den seigeste og reveste nattrev. Det gjaldt å gå sikkert, ikke finne på noe som ikke er planlagt og holde hardt i kompasset. 

Løpet gikk bra, helt etter planen, bortsett fra en liten bom mot slutten. Fikk gleden av å løpe sammen med flere av gutta undervegs, og fikk et glimt av nyinnflytta Martin V også. Kos! En fin ting med å starte sist er at man vet at man har løpt raskere enn alle de man ser undervegs i løypa. Fine greier. Cruiset gjennom og kunne defilere til seier. Deilig? Alltid vanskelig å fortsette høsten like bra som man startet, dersom man starter med å vinne. Men dersom man ikke starter med å vinne kan man risikere å ikke vinne noe mer den høsten. Det kommer nok vanskeligere løyper, hardere konkurranse og tettere fighter. Men seier nr 1 er i alle fall i boks!

>>Kart