KKC#3

Tight kjemping, fine gaflinger, mye potensiell stress. Mange bra løpere på startstreken. Ikke optimal veg til 1.post, slet litt med å komme inn på kartet. Fornøyd med vegvalget til 3., iom at beina var relativt tunge. Heldigvis løp rett-på-gjengen halvbra så jeg kunne stemple først på posten. Var veldig fornøyd med situasjonen bortover mot 4., og kunne stemple først der også, dog med halsende konkurrenter i nakken. Til 5. løp jeg sånn som jeg IKKE skulle gjøre, hodeløst, altfor fort på "lykke og fromme". Kunne gjort posten enkel, men lot meg stresse av løperne rundt meg og mistet kartkontakten etter rundt 1/3 på strekket. Løper "i blinde", føler meg fram. Er sammen med OlavD og HåvardV, men virker ikke som de heller har stenkontroll. Tar meg på en måte inn etter å ha rundet kanten og kommet ut i myra igjen, men blir i realiteten reddet av folk som kommer den riktige vegen, fra myra, og som heldigvis har samme post som meg.

Etter å ha fått tilbake noe av godfølelsen på veg til 6. kastet jeg nok en gang hodet i grøfta på veg til 7. Vet ikke hvor jeg klatrer opp skrentrekka og får aldri taket på kollen som posten ligger i kanten av. Loker litt rundt før jeg ser OlavD og HåvardV dundre ut fra noe som må ha vært en post. Løper bort dit og finner den, men er ikke like glad som om jeg hadde funnet den for egen maskin. Ut fra 7. så jeg lykter et stykke oppi lia mot 8. Prøvde å holde motet oppe, men følte at toget virkelig hadde gått, og jeg stod igjen på perrongen, lang i skjegget og med maska i postkassa. Prøvde å klemme på oppover bakkene, men myra var tung og lyngen likeså. Så noen rygger hist og her, og hadde et lite håp om at ryggen til OlavD eller HåvardV skulle dukke opp bak hver eneste høyde jeg kom over. De var de eneste jeg visste var med teten.

Bortsett fra et glimt av ØyvindE (som løp bra!) og visstnok OlavD (som jeg trodde var HalvorEN), var jeg ensom helt frem til 13. post. Her hadde jeg trykket på i lia, fremfor å løpe ned høyre, som jeg sannsynligvis hadde gjort om det var et vanlig løp. Var lykkelig da trynet til HåvardV og AndersE dukket opp på veg inn i posten. Fikk ny piff i kroppen og løp hardt til 14. Stemplet såvidt først, og hadde jo alle tiders mulighet på å sette spikeren i kista, med et knallstrekk til 15. Dundret nedover lia, ble usikker da jeg ikke fikk/tok kollen med to høydepunkter. Dro mot høyre, men følte ikke at jeg hadde tida til å ta meg inn, gikk for gull, heder og ære. Sneier på nedsiden av posten, og skjønner hva som var i gjenge da en liten rekke dundrer nedover mot vegen. Snur og snapper posten, og er heller sluk i øret da jeg stempler på målpost.

Nattøkt nr. 3 i rekken er den beste jeg har løpt i høst. Får til en del bra, men løper også til tider ganske dårlig. Utrolig morsomt med stafett-gafling (urettferdig gaffling), da blir det ekte orientering, og alle i feltet må lese på sitt eget kart. Er allikevel ikke fornøyd med gjennomføringen, da målet var å legge på litt ekstra margin, slik at det ikke skulle bli noen postbom.

Allerede neste onsdag er det KKC#4, heller ikke da med BjørnE på startstreken, men forhåpentligvis et par juniorer som kan hjelpe meg med å redde Tyrvings ære. Jeg skal hvertfall løpe bedre, noe jeg gleder meg til!