I'm on E

Med akutt behov for nattrening bestemte jeg meg en kveld for å dra ut i Estenstadmarka for å leke litt med kart. Hadde tegnet en løype i KKCfinale-traséen, siden det så greit ut. Det første som slo meg var hvor lang tid det tok å løpe til Estenstadhytta! Etter skoskifte og sekkegjemsel var jeg klar. Forstod etter de to første postene at dette både var tungt og krevende, og etter litt krangling med meg selv ble det gjort en kuttings. Det svei både i hjerterota og lillehjernen, men det betyr bare at jeg har enda mer (for min del) uberørt Estenstad-snacks å se fram til. Kart med veivalg ligger under. Det blei en del krøll. Var veldig vanskelig, sliten kropp og uvant hode. Følte meg i starten som en danske på ski. Etter å ha blitt vant til den sterke lampa, den tette skogen og den konstante frykten for å møte på elg, var jeg mer som fisken i havet. Tilsynelatende hjernedød skapning styrt av instinkt med umettelig appetitt på detaljer. Noen ble felt relativt greit, andre var mer seigliva.

Note: I Trondheim praktiseres tegnet 'høydepunkt' som ekstra høy lyng, bratt liten skråning eller annet særpreg uten eget karttegn.