JWOCpreps

NOC, Jukola, Klubbmesterskap Tyrving og Klubbmesterskap Tynset er unnagjort. Nå er det bare kosetrening og kart-plundring som gjenstår. Før NOC gikk alt etter planen, men kroppen var sëg og ikke på lag med hodet. Det er deilig at man får enda en mulighet i år, og gulroten i enden av forberedelsene er denne gangen enda større, enda søtere, renere, mer mettende, vitaminrik og helsebringende - en kilde til ultimat tilfredsstillelse. Til slutt suger den ut følelsen av å være et individ og man oppnår Nirvana.

Så det gjelder å spille kortene sine riktig. Ikke bare er gulroten bedre, men den er også vanskeligere å fange. Den kan gå i forkledning, ligge i skjul uten mat, vann eller søvn, for så å vise seg igjen, forbausende uredd og menneskevant. Noen ganger lar den seg fange, bare for spenningens skyld, og det er da man skal være klar. For har man med en gulrot som denne å gjøre, en så fin som denne, perfekt proporsjonert, upåklagelig balanse mellom saftighet i kjøtt og kjerne, så skal én ting være sikkert - den lar seg sjelden fange uten at den selv er med på leken.

Lek med gulroten underveis. Den som har den på sitt lag gjennom vinteren og våren kan lettere plukke den. Om man så får gjøre det etter gresset i toppen eller ved å harve opp hele åkeren er opp til gulrotens humør, som igjen er den enkeltes ansvar å bearbeide, selv om det til slutt ikke har så mye å si, bare det blir gjort, og at den er spiselig etterpå*.

Jeg har nettopp kommet hjem fra Østerdalen, der jeg til tider kunne føle gulrotens tilstedeværelse. Lurer på om det blir plukking eller harving, vi får se.

*Juks og fanteri er eksempler på uting som kan føre til uspiselige gulrøtter. For mennesker som får i seg uspiselige gulrøtter vil seks av de syv veiene som fører til Kihlemoen for alltid være stengt. Den eneste veien som da står åpen er veien for den som utrydder alle uspiselige gulrøtter. Som man skjønner er det bare mulig for én mann å gå denne veien.