En kneskade kom snikende før Vårspretten, og den siste uka før testløpene gjennomførte jeg én økt i basseng og én på ellipsemaskin. Resten av tida prøvde jeg å avlaste så mye som mulig, med innslag av litt bevegelse som gåing og søndagstursykling. Kneet var ikke så ille under Lørdagskjappen, men hodet var i et annet univers. En svært tung dag, spesielt når farten igrunn var god nok. Skuffelsen var total, så ille at jeg ble uvel. Jeg bannet på at jeg skulle løpe langdistansen, men etter at fornuften kom snikende tilbake i kroppen innså jeg at jeg måtte holde meg til planen og stå over.
Så planen for helgen ble fulgt, ett løp, én sjanse, og jeg grep den ikke. Planen for våren går dermed i oppløsning. Jeg skulle løpe World Cup, få verdifull internasjonal erfaring og sannsynligvis forbedre egen plassering på verdensrankingen med en god slump. Ikke dumt med tanke på et eventuelt VM. Nå blir det endring, og sånn umiddelbart kan jeg ikke si at forandring fryder.
Muligens er det en fordel å ikke løpe konkurranser i juni, men heller fokusere på god og bærekraftig trening. På den måten er nok kroppen best mulig rustet til VM-testløp og senere for VM, men likevel er det å løpe konkurranser det jeg vil gjøre. Små løp, store løp, viktige løp og i noens øyne uviktige løp, selv om vi alle vet at den slags løp ikke finnes. Live to race! - som en klok mann en gang sa.
Race to live.
Nå er blikket rettet mot 10Mila, Jukola og Nordnorsk 3days. Tyrving-brødrene viste eksepsjonell løping under Smaaleneneløpet. Blir det klubbrekord skal vi feire med kake og hvite skjorter, om det ikke blir klubbrekord blir det kun hvite skjorter. Feiring blir det uansett.
Les mer om uttaket til verdenscupen her.
 |
| Ringblad fikk med seg hva som skjedde, dog løp jeg fra 8. til 6., og ikke fra 5. til 9. Det er marginalt lettere å forstå. Klikker du på bildet får du se artikkelen. Foto: Erik Borg |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv en kommentar