Freidigstafetten

TurbO stilte selvfølgelig i Freidigstafetten for å ha muligheten til å slå resten av O-kjøkkenene på Moholt, og jeg skulle få æren av å avslutte ballet! Hele forrige uke har praten gått om hvor bra lag TurbO har i år, og etter at alle løp som klokker på den siste Freidigstafett-økta ble ambisjonene skrudd opp i skyene - vi skulle vinne. Gjennom hele mai hadde vi trent for dette. Alle øktene ble gjennomført med én tanke i hodet, om hvordan man best skulle mestre oppgaven man hadde fått. Man skulle løpe for laget, med hjertet utenpå skjorta.

Det utviklet seg til å bli en RIKTIG RYSARE, som det alltid gjør i Freidigstafetten. Gutta hadde løpt bra, og idet jeg ankommer teltet på samlingsplass får vi melding om at Olav D nærmer seg teten med stormskritt. -Konge, det er dette vi har trent for! Jeg gjør meg klar og får et par siste ord fra Bjarte I. I växlingsfollan flyr tankene. Espen Jakk melder om kluriga kontroller og rufsete kart. - Bruk kompass! Ellers er det fint... Plutselig stormer Olav inn oppløpet, og jeg blir revet ut av min lille, mentale boble. Det skulle allikevel ikke gå lang tid før jeg var inne i den igjen. Da jeg grep kartet hadde det gått rundt 1 minutt siden KnøttOs Kristian WS hadde grepet sitt. - Nå har TurbO virkelig slagläge, tenkte jeg. OHolts Trond S fulgte tett bak, ellers hørtes det stille ut i skogen. Trond hadde jeg løpt mot mentalt de siste 4 dagene, og jeg hadde slått ham hver eneste gang! Alt som skulle til var en saftig bom på 1. post, for å vekke hjernen. Tok igjen Trond til 2. post igjen, og derfra og inn var det stille i skogen, stille i hodet, stille i fjøset. Følte meg etter hvert trygg på ledelsen og kunne løpe med gode marginer. Smilte store deler av siste halvdel, til tross for stive ben og såre lunger. TurbO kom til å ta det, vinne som vi hadde bestemt oss for, akkurat som vi ville.

Bjarte I, Torgeir N, Olav D, Espen Jakk.

Rute sisteetappe

>Freidig SPK

>Resultater