Onsdagstrening og elgsafari

Onsdagens langtur gikk i vakre omgivelser i Sognsvann/Maridalen-distriktet. Fire staute karer tøffet avgårde mot noe som skulle bli en helt spesiell tur. Spesielt nok var det utrolig kaldt, men med sverdets kraft var det ingen sak å komme seg utenfor. Etter dette ville gudene det sånn at alle skulle bli utsatt for en serie dramatiske hendelser. Fast ble allerede ganske tidlig rammet av knevondt og måtte vende nesa hjem mot gryta. Ulv, Hoffa og Tågg holdt så fram med freidig mot, og ble etter hvert belønnet med en fin traktorløype innover i skogdjupet. DER - Hoffern ser et par lysende prikker inn mellom granene. - Det var da noen rare stjerner, utbrøt Ulv. Med ett begynte de å røre på seg, og et kaldt gufs fòr nedover karenes rygger, enda det alt var isnende kaldt i vinterlufta. - Det er jo bare katteøyne, da, sikkert..! , hikstet Tågg. Hoffs visste råd, og styrte monsterlyset sitt mot udyret, som skulle vise seg å være en elg! Da bykste den fram med fråde om kjeften og halm mellom tennene. Ulv og Tågg kikket på hverandre, og skjønte at det stod ene og alene på dem nå. De satt lyset på maks effekt så elgen fikk 1 million lumen rett i fleisen, noe som gjorde at elgen ble vannsiret og på den måten uskadeliggjort. Da de fortsatte innover traktorveien så de flere elger samt rådyr, hare og hjort. Alle var fredelige sammenlignet med den første elgen de møtte, som nesten spiste Tågg og skremte vettet av Ulv. I enden av veien lå en stor dunge gress, som ikke luktet spesielt godt, men som sikkert var grunnen til det yrende dyrelivet (Ulv hadde spist en dårlig kebab på formiddagen, så dyrene ellers i skogen holdt god avstand). Hoffs hadde et spesielt godt lag med dyrene, noe de andre karene misunnet ham veldig. Etter at han hadde spist en håndfull gress, tisset på seg og sniffet etter brunstige hunner dro de videre.

Oppover veien mot Ullevålseter satte Håfen inn et veldig rykk. Hverken Tågg eller Ulv klarte å følge. Etter at Tågg hadde satt seg ned i veien og minst 50 ganger truet med å aldri reise seg igjen klarte Ulv å få han med til topps. Selv om de var staute var det en lurvete gjeng som stod der på Ullevålseter, denne iskalde februarkvelden for noen dager siden. De hadde kjempet seg vei gjennom tett skog, djup snø og brøytet skogsbilvei. De var slitne, men også klare for etappen tilbake til Sognsvann. De visste det ville bli vanskelig - hva om Tågg ikke husket veien? De visste det ville bli farlig - hva ville skje med Ulv hvis månen tittet frem mellom skyene? De visste det ville bli skummelt - hva om lyset til Hoff gikk tom for Tingeling? Det eneste de ikke visste var at de i løpet av kvelden og natten kom til å bli de sterkeste, stauteste, sprekeste og peneste karene våren noen gang kom til å se.