Årets beste nattøkt med en god gruppe iTET's. Sagberg, Tiltnes, Saue og to blad Nørbech. Feltet starter samlet, med mål om en rolig økt for beina, men intensivt for hodet. Tempoet er best moderat, ofte med en liten økning mot slutten av løypa. Dette passer ikke dersom man kjører 20h/uke, men passer veldig godt for kortere samlinger hvor teknikk er i fokus.
Dersom man bommer skal man i prinsippet ikke øke farten for å ta igjen de andre. Dette fungerer veldig bra! Man blir utfordret på mange konkurranselignende områder, uten å måtte løpe høyøkt for å lære av det. Men det krever selvfølgelig sitt fra alle som deltar. Man har ansvar for egen læring, og henger man på en økt som denne kan man like godt pakke sekken og dra hjem.
Gruppedynamikk kan være vanskelig:
- "dersom han med den røde drakta er 3 ganger finsk mester i nattorientering, hva er så sjansen for at jeg har rett, og ikke han?"
- "hvis 17 mann løper den vegen, hva er da sjansen for at jeg løper riktig hvis jeg velger en annen veg?"
- "javel, så mistet jeg kartkontakt for 5min siden da tempoet var dødshøyt, men det går fortsatt radig unna, så noen må vel fortsatt ha kartkontakt?"
Det er greit å si det: "jeg skal gjøre mitt eget løp". Å gjennomføre det er noe annet, det har alle erfart. Gjennom denne nattøkten gjorde alle fem selvstendige løp, noe man lett kunne merke. Etter økten følte jeg meg bedre forberedt til nattløp i felt, enn før økten. Vi var 5 tause skikkelser som jevnt og trutt plukket post for post. Jeg tenkte at det var slik stemningen var i tet på longa natten. Bortsett fra at her fikk alle sin tid i front, og alle fikk smake på hvordan bommer kan svi. Vi løp selvstendig, automatisert, offensivt - vi løp bra.
Det var god stemning.
