Sesongen 2014

Tallene legger grunnlaget for prestasjonene, men uten et hode på rett plass og en fungerende dagsform kan man trene så mye man vil uten å få det helt til. Dette har vært min beste sesong så langt som o-løper - men hvorfor? 

I dette innlegget går jeg gjennom treningsåret, tar med de beste resultatene og prøver å beskrive følelsen jeg har hatt undervegs.

November:
Startet opp sesongen med NSM i Finland. Utrolig artig å fyre i gang det nye året sammen med orienteringsvenner fra store deler av Norden. Får re-startet kroppen fysisk og mentalt. Vel hjemme ble det en salig blanding av ellipse, spinning og løping resten av måneden, ispedd en god del skolearbeid. Rundt 30t trening, en grei start.

Desember:
Introduserte meg selv for 8*8min intervaller på ellipsemaskin, gode to timer totalt. Selv om det ikke var revolusjonerende i treningsforstand generelt var det en liten revolusjon på egne vegne. Det ga meg troen på at jeg kan trene kroppen til å tåle store påkjenninger, selv om antall løpte kilometer ikke er så mange (200). Måneden totalt sett var bra, veldig variert. Jeg begynte å se mot våren med EM og World Cup på hjemmebane. Utrolig motivert.

Januar:
Sparket igang med et mengdekjør jeg aldri har vært med på tidligere. Styrke, I3-økter og rolige skiturer. Det gikk til de grader ut over kvaliteten, da det er vanskelig å ha mer enn to gode høyøkter når man trener mer enn 16t/uke, men på denne tiden av året fungerte det veldig bra. Eneste gangen jeg har trent mer ila en mnd er mars 2007. Den gangen endte det med grei form, og jeg hadde det samme håpet nå.

Februar:
Første uka startet blytungt, tok derfor en roligere periode for å hente meg inn. Småskader hadde begynt å melde seg få dager før avreise til Spania og Portugal. Ikke ideelt. Hadde også en problematisk periode i starten av Spania-oppholdet med rare kramper i lårene, noe jeg selv tror skyldes en langtur i kompresjonsshorts. Fikk likevel gode opplevelser gjennom Andalucia O-Meeting før avreise til Portugal. Der møtte jeg resten av Tyrving-gjengen for samling og MCO. Løpene gikk ufattelig tungt, og det ble nok i meste laget med trening - dagen før hjemreisen ble jeg syk og var ute av trening i 8 dager. Det tekniske utbyttet var bra, noe som var det viktigste, men det lønner seg aldri å være syk. Kanskje betalte jeg litt for hardkjøret i januar?

AOM Lang E2

Mars:
Første hardøkt etter sykdom ble gjennomført to uker før Danish Spring (EM-testløp). Disse løpene kunne på mange måter sees på som årets viktigste. Jeg ble relativt raskt pigg da jeg først begynte å trene, og kunne trykke til på høyøktene allerede første uka. Med det fikk jeg troen på at formen skulle være bra nok på testløpene - vitalt for selvtilliten. Den harde samlingen med påfølgende sykdomsperiode gjorde nok at jeg var i bedre form enn jeg trodde/planla. Jeg trykte til på sprinten i Danmark, noe som holdt til EM-plass tross noe dårligere prestasjoner på mellom og lang. Mentalt var jeg bra i uka før, fortalte meg selv at normalt er godt nok og hadde ingen krav til meg selv i forhold til uttak. Da det gikk bra på sprinten falt jeg desverre sammen i de andre løpene, noe jeg fortsatt er skuffet over.

April:
Nå handlet plutselig alt om å prestere i EM! Treningen i desember og januar var meget bra, februar og mars var suboptimal. I tillegg var det uvant å løpe viktige løp så tidlig på året, og egentlig uvant å skulle løpe viktige løp overhode. Hvordan gjør man det igjen? Samlingsplaner og formtopping, kartforberedelser og mental balanse. Jeg brukte bevisst løpet fra AOM (over) og DanishSpring-sprinten for å booste selvtillit og tenke på hvordan jeg løper når jeg løper bra. Når det gjaldt fysikk hadde ikke de to siste månedene gått så bra som jeg håpet, men det tenkte jeg mindre på. I ettertid ser jeg at dette kan ha innvirket mye på formen jeg var i på EM. Med mesterskap og en infeksjon i et sår i foten ble det ikke mye trening denne måneden heller. På EM gikk det omtrent som forventet, men noe dårligere form enn jeg trodde før løpene. Fornøyd med å få debutere, men litt skuffet likevel. Nå rettet jeg fokuset videre mot 10Mila, Jukola og NM. Jeg planla å løpe mellomdistansen under testløpene i Trondheim, men hadde ikke særlig stor tro på World Cup-plass da jeg skjønte det bare var 8 stk per distanse.

EM mellom. Foto: Erik Borg

Mai og juni:
Det beste som skjedde i 2014 skjedde i mai. Jeg trente periodevis knalltøft, fikk tilbake futten jeg savnet i april og kunne etter hvert løpe med bra bein og god selvtillit - helt perfekt og helt essensielt for å prestere. Pallplass i Norwegian Spring. Ny personlig beste i 10Mila, selv om eget løp var en skuffelse. Fikk likevel se at tempoet var bra. Hadde kun tre økter med alternativ trening denne måneden, resten var løping, mesteparten orientering. Trente rundt 44 timer i mai, og nesten 28 timer var orientering (av høy kvalitet). Ingen "påfyll"-økter eller langturer på kart halvt i svime, og svært lite momentorientering. Et nivå jeg ikke har vært i nærheten av på 6-7 år. Samlingen med landslaget i Italia er nok mye av grunnen til den gode formen i juni. Var i kjelleren, på nippet til å bli syk, men overlevde og kom ut som en maskin på andre siden. Kanskje litt flaks, men i alle fall noe å tenke på til senere. Opplevelsen på Norwegian Spring og 10Mila fikk meg til å skjønne (på nytt) at ingenting har noe å si hvis man bommer et par minutter eller så. Gikk inn i mai med mange gode opplevelser fra tidligere på året, men også mye jeg visste jeg måtte løse før jeg kunne løpe skikkelig bra. Dette hadde jeg i hodet hver eneste dag.

Jeg ble etter hvert klar som et egg for testløp, og i anledning den gode formen meldte jeg meg også på langdistansen, som jeg etter planen skulle droppe. Testløpene gikk strålende, men ikke perfekt, og resten av mai og begynnelsen av juni kunne jeg bare surfe på bølgen. Etter 1. og 2. plass på testløpene ble mellomdistansen på Kongsberg det store målet for våren. Herfra og frem til sprinten i Imatra kunne jeg nyte av bra mental tilstand og god fysisk form. Grunnlaget var lagt, nå gjenstod bare gjennomføringen.

>> Kart mellomdistanse Kongsberg
>> Kart langdistanse Kongsberg

Landslagssamling Italia. Foto: Jan Kocbach

Gode forberedelser er viktig. Alt blir mye vanskeligere når formen ikke er der, likevel handler det i hovedsak om å ta seg sammen. Om man ikke senker farten eller stopper opp når man er usikker må man forvente å bomme før eller siden. At man ikke er god nok til å løpe en hel løype uten å bli usikker er noe man skal jobbe med på trening - inntil man klarer det skal man anerkjenne sine svakheter og ta konvekvensen av dem. Det er i alle fall det jeg gjør når jeg løper på mitt beste.  

tågg goes landslaget 2015

Etter en god sesong fikk jeg endelig tilbud om å være en del av det norske landslaget. Å jevnlig møte og trene sammen med de beste i landet er grunn god nok til at jeg ikke kunne si nei. Støtteapparat og matching er viktig, men likevel er den største fordelen av å være en del av landslaget de gode forberedelsene til mesterskap. Jeg har ambisjoner om å prestere i VM for Norge, helst allerede i 2015, og nå ligger alt til rette for at jeg kan lykkes.

Selv om 2015 allerede er i ferd med å skje, en vellykket første landslagssamling er unnagjort og snøen har begynt å falle i Oslo, så er man ikke ferdig med fjoråret før så mange som mulig har kikket og diskutert rundt treningsnøkkeltallene dine. Derfor vil jeg nå gi en kort presentasjon:

Treningen gikk ikke alltid som planlagt, men i det store og hele fikk jeg trent bra. Mindre timer enn planlagt er som regel et resultat av mer løping enn planlagt, med noe innblanding av sykdom og en infeksjon i et sår fra EM. Planlegger som regel aldri å være syk, så "tapt" tid pga sykdom er noe man alltid vil se i mine treningsdagbøker, inntill det året jeg klarer 12 mnd uten sykdom.

Aktivitetsfordeling (masse ulike greier):

Mer generisk aktivitetsfordeling:

Ellers kan jeg melde om snaut 2500 km løping, hvorav 1000,1 km er orientering.

Alt i alt et bra treningsår, mer om prestasjonsåret 2014 kommer en gang senere. Selv om treningen var bra var nok prestasjonene enda bedre - noe som er det viktigste, at det end of the day og når alt kommer til alt og alt det der.

Recap KKC 2014

KKC 2014 er ferdig, det endte til slutt med en fin 2. plass. Det er selvfølgelig skuffende å ikke nå opp til målet om å vinne hele greia, spesielt da jeg gikk ut med romslig ledelse på den avsluttende jaktstarte. I løpet av høsten løp jeg tidvis godt, tidvis helt forferdelig, tidvis med lette bein og tidvis med bein full av bly og sirup (50/50).

For de som ikke har fulgt med på KKC2014 kommer det nå en recap:

KKC#1 - Byåsennatta; 1. plass

Første nattøkt på en god stund. Målet var å løpe trygt som på en stafett. Kroppen var daff, men teknikken satt ganske bra og jeg er fornøyd med løpet. Resten av Trondheimsbanden hadde nok ikke kommet helt igang med nattorientering de heller, for det endte med en overbevisende seier. Gøtt!

>> Kart Byåsennatta
>> Resultater Byåsennatta

KKC#2 - Prolog og jaktstart; 4. plass

Sleit som vanlig med prologen. I overkant offensiv og selvsikker. Likevel ikke håpløst langt bak, god følelse før jaktstarten.
>> Kart prolog

>> Resultater prolog

Åpnet bra på jaktstarten. Kroppen spilte ikke 100% på samme lag som hjernen, men hjernen var bra. En kjempebom ødelegger for resultatet, men greit fornøyd med løpingen.
>> Kart jaktstart
>> Resultater jaktstart

KKC#3 - Fellesstart; 2. plass

Som vanlig en tøff greie med et stjernespekket startfelt. De eneste som manglet var nok Thierry, Anders N og Bjørn. Prøvde å styre showet tross blytunge bein. Vanskelig å få noe særlig overtak. Leder toget i avslutningen, men Ulf glir forbi mot sistepost og tar seieren - sterk kar.
>> Kart fellesstart

Grunnet tekniske problemer klarte aldri Compass Club å generere resultater. Et utvalg kan studeres via >> 2D-rerun.

KKC#4 - Nattelgen; 2. plass

Et bra løp sett under ett. Ganske sigen i kroppen etter Hu & Hei helgen i forvegen, men farten kom etter hvert. Martin vinner med et solid løp. 

>> Kart Nattelgen

>> Resultater Nattelgen

KKC#5 - Keegdalsnatten; 1. plass
Hadde fått disp til å stille i løpet selv om Keegdalen IL var arrangør. Teknisk klarte jeg desverre ikke å matche magiske bein, og det er synd. Likevel såpass pigg at jeg hadde råd til litt surr, og det er fett. Heftig løype og deilig terreng! Det blir nesten ikke bedre.
>> Kart Keegdalsnatten
>> Resultat Keegdalsnatten

Med Keegdalsnatten var 5/5 løp avgjort, og jaktstarten gjenstod. Helt i henhold til planen hadde jeg opparbeidet meg en ledelse på et drøyt minutt til Ulf, og enda mer til Martin. Å skli gjennom et nattløp uten de store tidstapene er noe jeg behersker godt, så troen på seier var stor.

KKC#6 - Finale
Det tok ikke så lang tid før saker og ting begynte å skje. Hadde en skikkelig dårlig kompass-dag, noe som endte med at jeg i perioder la det helt vekk, med blandet hell. Martin sneik seg forbi i gaflingssløyfene og kunne cruise inn til seier, tross en pit-stop på slutten. Dårlig løp og skuffende resultat for min del - men saftig innskudd på motivasjonskontoen! Strålende arrangement, en bra avslutning på KKC2014.
>> Kart Finale
>> Resultater Finale